Helsedirektoratet skal utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av opioidavhengighet. I den forbindelse ga de Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag å undersøke hvilke erfaringer pasienter og helsepersonell har med LAR. Til sammen har FHI analysert og oppsummert 24 kvalitative studier.
De seks viktigste funnene i analysen viser at:
- Stigma fra personer utenfor LAR, var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling.
- Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma.
- Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt
- Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell var enten fasilitatorer eller barrierer for etterlevelse i LAR.
- Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner.
- Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR, opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma.
I sin konklusjon skriver FHI at pasientene kontinuerlig vekter fordelene med LAR opp mot stigma og andre negative utfall når de vurderer å oppsøke LAR eller forbli i LAR. Resultatene viser at det er behov for økt faglig og relasjonell kompetanse blant helsepersonell i LAR for å øke kvaliteten på LAR, og for å unngå stigma og negative holdninger blant helsepersonell.
FHI peker videre på behovet for å ivareta pasientenes ikke-helse-relaterte behov, da det ser ut til at disse er avgjørende for hvor godt man lykke med LAR-behandlingen.