Det er skumring og mørket siger innpå. Rundt bålet sitter deltakere på kurset i utendørsterapi som ble arrangert av KORUS tidligere i høst. Raymond Tollefsen fra Medvandrerne leder an.
- Nå tar vi runden rundt bålet, og så kan alle som vil si noe de har på hjertet.
Man kan si hva man vil. Kaste det på bålet. Etterpå skal ingen kommentere eller stille spørsmål. Gruppen sier takk, og så er det nestemanns tur. Rundt bålet er det ingen terapeut som spør hvordan du har det eller som analyserer. Her er alle medmennesker.
Lettere å åpne opp
- Bålet har en beroligende effekt på oss. Den mystiske knitringen av flamme og røyk, gjør at bålpraten blir ekstra fin og ærlig. Mange syns det er lettere å åpne opp når man sitter ute rundt et bål, i stedet for på et kontor, sier Tollefsen.
- Man har et sted å feste blikket, man trenger ikke sitte og se hverandre inn i øynene. Da er det også lettere å omfavne den ubehagelige stillheten. Vi ønsker å romme stillheten, sier han videre.
Les også: Gode resultater med utendørsterapi
Drar på motivasjonsturer
Tollefsen er en medvandrer. Det er også kompisen Are G. Lerstein. Sammen med en hel gjeng andre driver de stiftelsen Medvandrerne. Mens Lerstein er kreativ og har mye armer og bein, er Tollefsen den som setter ting i system.
Medvandrerne tar med seg rusavhengige og tidligere rusavhengige på motivasjonsturer. Lange turer i fjellet, gjerne over flere dager. Bålet er alltid en del av turen.
- Rusavhengighet handler egentlig ikke om rusen, men om relasjoner og evnen til å håndtere følelsene sine. Ute på tur, langt borte fra det urbane og støyen, sammen med likemenn, finner mange en del verktøy de kan ta med seg tilbake til hverdagen. Vi skal gi dem en kickstart inn i et nytt nettverk, og videre til noe annet enn rusen, sier Lerstein.
- Når man tar bort rusmidlene står vi ofte igjen med et menneske som har store utfordringer, både sosialt og psykisk. Mange begynner å ruse seg på grunn av diagnoser. Når du ikke lenger har rusen, må du virkelig jobbe med deg selv, sier Tollefsen.
Les også: - I naturen fant jeg fred, påfyll og nye impulser
Naturen rommer alle
Både Tollefsen og Lerstein har selv vært rusavhengige, og prøvd mange forskjellige behandlingsmetoder. Begge nevner stiftelsen Veien Ut som et sted der de fikk god hjelp. Der er naturen en viktig del av behandlingen.
- DPS har aldri funket for meg. Jeg har heller aldri møtt en rusavhengig som sier at det var poliklinikken som var vendepunktet, sier Tollefsen, og minner tilbake til da motiverende intervju kom på banen.
- Jeg merket veldig godt når noen hadde vært på kurs i motiverende intervju. For meg føltes det som at de behandlet meg som en liten unge. Og jeg bare … kutt ut!
Lerstein nikker.
- Ofte stemmer ikke det du sier med det du viser, og det blir lite troverdig. Det blir liksom litt kunstig. Da er det vanskelig å bygge en relasjon. Man ender ofte opp med bare å si det man vet at de vil høre, og sno dem rundt lillefingeren for å få det du vil ha, enten det er penger eller noe annet, sier han.
- Sånn er det ikke i naturen. Naturen rommer alle, både mennesker og følelser, og det er ekte og ærlig. Det er det som funker for oss, sier Tollefsen.
- Og for veldig mange andre, legger Lerstein til.
- Vi har veldig gode resultater. Vi kan ikke alltid forklare hvorfor, eller vise til forskning, men naturen gjør noe med deg. Sånn er det bare.
