- Jeg ble veldig overrasket over at vi ikke gjør det loven og forskriftene sier. Spesielt var det mangler ved opplysninger om kontaktperson og individuell plan (IP), sier Maria Løvsletten, psykiatrisk sykepleier, divisjon psykisk helse ved Sykehuset Innlandet.
I forskriften står det at mennesker på TUD skal få oppnevnt en kontaktperson som skal navngis i journalen. Denne personen skal være tilgjengelig for pasienten og pårørende.
- Det kan hende det er litt dårlig definert hva en sånn kontaktperson skal være. Kanskje burde myndighetene se på det og definere innholdet, sier Løvsletten.
Hun ser for seg at kontaktpersonen er en i spesialisthelsetjenesten som har litt oversikt over situasjonen, og som kan følge opp pasienten videre en periode etter at TUD-vedtaket er opphevet.
Les hele avhandlingen: Prevalence and management of patients with outpatient commitment in the mental health services
Mange mangler IP
Løvsletten fant også ut at mange på TUD manglet individuell plan (IP). Det står i loven at når man har et så alvorlig tiltak som TUD, så skal psykisk helsevern ta initiativ til å opprette IP.
- Uten IP, mangler pasienten en langtidsplan for oppfølging av selve TUD-vedtaket og et rehabiliteringsperspektiv etter at TUD er opphevet. Det er etisk bekymringsfullt. Jeg tror at IP og et forutsigbart opplegg, gjerne med involvering av pårørende, kan forebygge bruk av tvang på sikt, sier hun.
Siden IP er så vanskelig å følge opp, foreslår Løvsletten at man kan kalle det noe annet enn individuell plan.
- Kanskje kan vi endre det til for eksempel “en plan for livet” eller “en plan for hvordan man vil leve livet sitt”, sier hun.
Les også: Dilemmaet med tvang
Vanskelig med samarbeid
Hvordan er det med samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten? I følge Løvsletten, står det ikke alltid så bra til.
- De som følger opp pasienten ute i kommunehelsetjenesten, svarte at de ikke visste om begynnelsen for TUD-vedtaket. Det er litt sånn at pasienten får sine tjenester i kommunen, og så gjør spesialisthelsetjenesten sine oppgaver, sier hun.
Bare en tredel av TUD-pasienter har FACT. FACT står for Assertive Community Treatment, eller fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam. Andre blir fulgt opp på en annen måte, poliklinisk eller sengepost hvis de har sammensatte problemer.
- FACT kan være en måte å følge opp TUD-pasienter på, også etter opphevelse av TUD-vedtak. FACT gir en forutsigbar ramme, men modellen favner ikke alle pasienter. Det er begrensninger på pasientgruppen som inkluderes, sier Løvsletten.
Les også: FACT Gjøvik - Vi bruker mindre tvang
Samtykkekompetanse
I 2017 ble psykisk helsevernloven endret og vilkårene for bruk av tvang ble innskjerpet. Samtykkeloven krever vurdering av samtykkekompetanse. Det har ført til endret praksis og grunnlag for å gjøre TUD-vedtak.
- Da dette kom, problematiserte det bruken av TUD. Hvordan bruker vi samtykkeloven egentlig? Mange psykiatere syns det er vanskelig å gjøre denne type vurdering. En psykose kan forandre seg fort. En pasient kan fremstå som veldig adekvat, og så kan det være veldig ugreit etter en time eller to, sier Løvsletten.
I praksis betyr det at dersom en pasient blir funnet samtykkekompetent, kan pasienten si at jeg vil ikke ha noe mer med dere å gjøre. Jeg vil klare meg selv.
- Så er spørsmålet om det er et fornuftig valg. Man kan ende opp med å stå helt uten helsetjenester. Det er ikke sikkert det er så bra når man har så store utfordringer at man i utgangspunktet får et tvangsvedtak. Vi må se litt på hvordan vi praktiserer oppfølgingen av TUD-vedtak. Kanskje bør pårørende inviteres inn mer, sier Løvsletten, og foreslår samtidig å lage en plan for fremtiden.
- Denne planen kan blant annet omfatte hvordan man skal håndtere det hvis man blir syk igjen, for å sjekke ut innsikt. Man bør stille type spørsmål som enda tydeligere kan sortere ut de som forstår sin egen situasjon og de som ikke gjør det.