– I rusbehandlingen må kontakten komme fra mennesker av kjøtt og blod, men digitale hjelpemidler kan gjøre dem mer tilgjengelig, sier Sverre Nesvåg, dr.philos. i sosialantropologi og forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (Korfor).
Nesvåg og hans kollega James R. McKay fra USA har gått gjennom all tilgjengelig forskningslitteratur om bruk av digitale hjelpemidler innen rusfeltet.
Har fått mye oppmerksomhet
Funnene er presentert i den systematiske oversikten Feasibility and Effects of Digital Interventions to Support People in Recovery From Substance Use Disorders: Systematic Review,som ble nylig publisert i det mest anerkjente tidsskriftet på feltet, Journal of Medical Internet Research.
Nesvåg kan fortelle at oversikten har fått mye oppmerksomhet, og håper den kan komme til nytte for alle som ønsker å utvikle digitale hjelpemidler i rusbehandlingen.
Les også: Har laget egen app for rusbehandling
Støtte i behandling
Formålet med oversikten var å undersøke om tiltak som er utviklet spesifikt for digitale plattformer er gjennomførbare og om de har effekt. De digitale tiltakene skal støtte personer i rusbehandling, hjelpe dem nå recovery-målene sine og utvikle en mer tilfredsstillende livssituasjon.
Oversikten er basert på et systematisk søk etter relevant litteratur i databasene MEDLINE, Embase, PsycInfo og Cochrane-biblioteket, og omfatter 43 studier totalt. De fleste studiene er publisert etter 2013.
De inkluderte studiene dekker 28 ulike intervensjoner. Forfatterne har skilt mellom enkle og komplekse intervensjoner, alt etter hvor mange funksjoner eller moduler de hadde.
Enkle intervensjoner
De enkle intervensjonene hadde ett eller to elementer, som vanligst støtte via tekstmelding og monitorering, og var lette å implementere og bruke. Brukerne oppga at de var fornøyde med denne typen intervensjoner.
Ifølge Nesvåg har kontrollerte studier vist at disse tiltakene kan redusere tilbakefall:
– De fungerer hvis brukerne greier å stå i det. Effekten avhenger av hvordan brukerne rekrutteres og om det fins støtte i den andre enden. Hvis de sendes ut til et stort antall personer, eller uten noe annet i tillegg, slutter folk å bruke dem, påpeker forskeren.
Komplekse tiltak
De komplekse tiltakene hadde mange flere elementer, og Nesvåg nevner amerikanske A-CHESS som et godt eksempel på en mer sammensatt intervensjon.
A-CHESS er teoribasert og dekker tre behov: Informasjon/opplæring (psykoedukasjon), støtte for mestring/motivasjon og sosial støtte.
– Funnene våre viser at bruken av de to førstnevnte elementene, psykoedukasjon og mestring, er stor i begynnelsen, og dabber deretter av. Bruken av funksjoner som har med sosial støtte reduseres derimot ikke i det hele tatt, sier forskeren.
Mellom 70 og 90 % av deltakerne i oversikten oppga at de var fornøyde med de digitale hjelpemidlene.
Tre kategorier
Nesvåg forteller at han ble overrasket over hvor stort feltet digitale hjelpemidler var blitt - så stort og så bredt anlagt at han og kollega James R. McKay så seg nødt til å dele materien inn i tre kategorier.
– Det var en kjempejobb å skaffe seg oversikt over dette enorme feltet og finne ut hvordan vi skulle systematisere det hele, forteller Nesvåg.
De to forskerne har konsentrert seg om de enkle og kompliserte intervensjonene nevnt over, men de omtaler også to andre kategorier intervensjoner:
I den første kategorien intervensjoner plasserte forskerne tiltak som «pøses ut i store mengder, men som fungerer dårlig», ifølge Nesvåg. Disse intervensjonene har ubetydelig effekt for den enkelte, men kan ha en liten effekt i et folkehelseperspektiv.
Avatarpsykologer
Den andre kategorien var intervensjoner som kan kalles digitalisering av allerede etablerte standardiserte behandlingsteknikker, som mentalisering og kognitiv atferdsterapi.
– Effekten av disse tiltakene er fullt på høyde med ansikt til ansikt-levering av behandlingsmetodene. Avatarpsykologen følger manualen til punkt og prikke, i motsetning til terapeuter av kjøtt og blod som har tendens til å jukse, sier Nesvåg.
Digitale terapeuter ligner mer og mer på de «ekte» terapeutene og kan komme til å konkurrere ut de tradisjonelle psykologene. Forskeren ser for seg at slike tiltak kan integreres i rusbehandlingen med hell.
«Connecting people»
Nesvåg trekker ut «relatedness» som det viktigste elementet i de digitale hjelpemidlene, og som det viktigste funnet i oversikten:
– Vi fant at bruken av funksjonene som har med opprettholdelse av kontakt og sosial støtte å gjøre, ikke reduseres i det hele tatt over tid. Jeg vil si at dette kanskje er det viktigste elementet i disse tiltakene.
Nesvåg mener recovery handler mye om å ha kontakt med andre mennesker, og at teknologien kan være til stor hjelp. Digitale hjelpemidler kan gjøre det enklere å holde kontakten med støtteapparatet, som omfatter både profesjonelle behandlere, likemenn og venner/familie:
– Digitale tiltak kan være fantastiske til å senke terskelen for å ta kontakt med de rette folkene til rett tidspunkt – som ofte ikke er innenfor kontortid, minner han om.
Rusforskeren oppfordrer alle som ønsker å gjøre noe på dette feltet til å ta kontakt.
– Da blir den forferdelige, om enn enormt lærerike, jobben vi gjorde med oversikten mer meningsfylt, avslutter han med et smil.
Kilder: Sverre Nesvåg, James R McKay. Feasibility and Effects of Digital Interventions to Support People in Recovery From Substance Use Disorders: Systematic Review.Journal of Medical Internet Research; 2018 Aug; 20(8): e255. Published online 2018 Aug 23. doi: 10.2196/jmir.9873