- Det er en del stigma, spesielt i arbeidsmarkedet, knyttet til å ha hatt en tidligere rusavhengighet og hull i CV-en. Man havner langt bak i køen. Visjonen vår er å vise omverdenen at tidligere rusavhengige er like gode medarbeidere som alle andre, sier Kristin Dahle, daglig leder i Medarbeiderne.
- Selv om CV-en din kanskje ikke er helt full, så har alt på CV-en din gjort deg til den fantastiske medarbeideren du er. Det gjelder å snu den CV-en til noe nyttig og positivt, sier hun videre.
Vokser fort
Medarbeiderne startet i Trondheim i 2011 med to aktive rusavhengige på jobb. Tanken var at rusavhengige skulle få mulighet til å tjene penger på egen hånd. Selskapet i Trondheim ble etter hvert lagt ned, og i 2014 startet de igjen i Oslo. Denne gangen med mennesker som hadde sluttet med rus. I dag har Medarbeiderne 40 ansatte. 92 prosent har en uttalt rusbakgrunn.
- Vi har vokst veldig fort, og vi vokser fortsatt. I løpet av året, skal vi ansette ti nye medarbeidere. Vi må også begynne å sette rammer som en større bedrift, som å skille mellom avdelinger og ha avdelingsledere, sier Dahle og forteller at de nettopp hadde sin aller første stillingsannonse til en lederposisjon.
- Når vi rekrutterer ledere, ønsker vi i størst mulig grad å rekruttere internt, sier hun.
Liker godt å jobbe ute
Thomas Wiik jobber som salgsleder i Medarbeiderne. Han begynte i 2017 som selger, men fikk fort ansvar for å lede salgsteamet. I tillegg til å jobbe som selger, kjører han ruter der han plukker søppel og henter glass og metall og annet resirkulert avfall hos kundene.
- Jeg liker best å jobbe ute. Da får jeg beveget meg og jeg får frisk luft. Det er litt kaldt innimellom om vinteren, men jeg tar heller kalde dager enn regn og slaps, sier Wiik.
- Etter å ha levd det livet jeg har levd, har jeg blitt flink til å gjøre dagen positiv. Jeg prøver å se det positive i alt, sier han videre.
Rusfri i seks år
Wiik forteller at han har levd som tung kriminell og rusavhengig i nesten 30 år. Han har jobbet mange år med å slutte, uten å klare det.
- I 2011 fant jeg ut for alvor at nok er nok. Jeg sluttet med heroin og utdannet meg til helsefagarbeider. Jeg hadde noen sprekker de neste årene, men nå har jeg vært helt rusfri siden 2014. Jeg ble rusfri først da jeg kuttet kontakten med alle de tidligere vennene mine, sier han, og forteller at han er forsiktig optimistisk om fremtiden.
- Jeg har ikke noe ønske om å gå tilbake til det livet jeg levde, men jeg skal ikke være så eplekjekk å si at selv om jeg nå har vært rusfri i seks år, så kommer jeg garantert ikke til å ruse meg igjen. Sjansen for at jeg ikke kommer til å gjøre det, er større når jeg har en jobb. Det er så viktig at jeg ikke klarer å uttrykke det en gang, sier han.
Elsker å betale skatt
Wiik forteller at han tror mange tidligere rusavhengige, har det bedre i en vanlig jobb enn på tiltak.
- Jeg har vært i forskjellige tiltaksplasser i over 30 år. Jeg syns det er veldig fint å være i en ordentlig jobb. Det er jeg veldig stolt av, og jeg føler et stort eierskap til Medarbeiderne. Jeg er ikke bare en brikke i en arbeidsplass der arbeidsgiveren får betalt for å ha meg. Det er også en god følelse å kunne betale skatt. Jeg er veldig klar over at jeg har kostet samfunnet mye, og nå kan jeg betale tilbake, sier han.
Kristin Dahle humrer fra sidelinjen.
- Jeg har jobbet og drevet mange andre selskaper før, men jeg har aldri tidligere opplevd at folk er så glade for å få betale skatt, sier hun.
Et tøft korona-år
Det har vært et tøft år med nedstengninger, nye rutiner og innstramminger. Likevel har de ansatte i Medarbeiderne latt seg påvirke lite.
- Denne gjengen har tålt det. Her er det ingen som har vært skuggeredd. Mange kjenner nok på at vi ikke kan samle hele gruppa og være sammen, men vi forsøker å løse det med mindre arrangementer, sier Dahle.
- De fleste har nok taklet det bedre enn mange hadde trodd. Mange av oss har levd i en krisetilstand nesten hele livet, så dette er ikke noe nytt for oss. Forskjellen nå er at vi faktisk har en jobb, sier Wiik.
- Men nå må vi gå, sier Dahle og ser på klokka.
- Vi skal ut og bade i Akerselva.
Gradestokken viser godt og vel ti minusgrader. Wiik hutrer litt og understreker at han ikke skal bade, han skal bare være med å se på. Og så skal han være med ut og spise etterpå.
- Det er samholdet og tilhørigheten som er det viktigste. Akkurat den badingen overlater jeg til de andre, sier han.
Les også: Hjelper folk ut i arbeid etter soning
Les også: Hvilke arbeidsrettede tiltak er best?