I sin avhandling «A study of Norwegian service users’ experiences with Assertive Community Treatment” har Ann-Mari Lofthus og kolleger undersøkt brukeres erfaringer med ACT-team og hvordan kontakten med ACT-teamene opplevdes.
Brukerne var fornøyde med tjenesten. Personer som var på tvang uten døgnopphold (TUD) var særlig fornøyd, mens unge og personer med alkoholproblemer rapporterte om lavere tilfredshet.
Brukergruppen på tvang meldte også om høyest grad av tilfriskning, også kalt recovery, i kontakt med teamet. Dernest opplevde flere menn enn kvinner høyere grad av tilfriskning. Fleksibel behandling, dialog om medisinering og tilgang til bil var viktige momenter som brukerne trakk frem.
Paradokser i behandling
Lofthus og kolleger fant at til tross for svært høy tilfredshet og bedret livssituasjon, opplevde brukerne av ACT-team at det eksisterer paradokser ved å motta denne typen behandling. Særlig med tanke på at brukerne ønsket seg en normal livssituasjon, mens de i realiteten opplevde å tilhøre en marginalisert gruppe. Et annet paradoks som ble beskrevet var motsetningen mellom økt valgfrihet og deltakelse som følge av kontakten med ACT-teamet og muligheten for å bli utsatt for begrensninger og tvang i behandlingen.
Resultatene viser at ACT-modellen fungerer godt for den gruppen den retter seg mot. ACT-teamet har en helhetlig tilnærming, og brukerne følte seg ivaretatt, sett og hørt. Likevel finnes det etiske dilemmaer ved denne typen tjenestetilbud som bør drøftes kontinuerlig.
Ann-Mari Lofthus forsvarte sin avhandling i Store auditorium, Akershus universitetssykehus, fredag 14. desember kl. 13.15. Prøveforelesningen bla avholdt kl. 9.15 samme dag.