Sommeren 2010 etablerte Skien kommune og Sykehuset Telemark et treårig prosjekt med ACT-team som skulle følge opp pasienter med alvorlig psykoselidelse. Da de tre årene var omme, kunne teamet vise til gode resultater. Pasientene hadde færre innleggelser og langt færre liggedøgn enn før, opplyser Sykehuset Telemark. Likevel ble ACT-teamet i Skien nedlagt da prosjektperioden utløp.
– Vi opplever at hensyn til økonomien trumfer resultatene vi oppnådde, sier Ove Kleppa, som var leder for ACT-teamet fra oktober 2012 til nedleggelsen i juni i år.
Måtte spare
ACT-teamet hadde et budsjett på 5,7 millioner kroner i året. Noe kom fra prosjektmidler, resten var et spleiselag mellom kommunen og sykehuset.
Enhetsleder for boveiledning og rustiltak i Skien kommune, Thove Berger, medgir at prosjektperioden utløp samtidig som kommunen skulle spare penger. Noen stillinger måtte bort, og ACT-teamet ble prioritert ned.
– Dessverre ble ACT-teamet nedlagt. Jeg skulle gjerne ha beholdt og videreutviklet tilbudet, påpeker Berger.
Flere årsaker
Men enhetslederen understreker at årsaken til at teamet ble nedlagt handler om mer enn bare penger. Kommunen oppfattet kriteriene for å bli inkludert i ACT-teamet som svært strenge.
Kun pasienter med alvorlig psykoselidelse fikk tilbud, i tråd med ACT-modellen. Kommunen sto igjen med ansvaret for mange tungt belastede pasienter, blant annet pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelser.
– De som fikk hjelp fra ACT-teamet, har fått veldig god hjelp. Men vi mener inklusjonskriteriene er for snevre, sier Berger.
Tro mot modellen
Lars Ødegård, seksjonsleder for DPS Nedre Telemark, som ligger under Sykehuset Telemark, forteller at sykehuset vurderte andre inklusjonskriterier, men ønsket å være tro mot ACT-modellen.
– Vi oppfattet det som viktig for tildeling av midler, sier Ødegård.
Kun tilbud på dagtid
På det meste hadde teamet i Skien ansvar for 30 pasienter. Noen var med fra oppstart, de siste pasientene kom inn i august 2012. Teamet besto av leder, to spesialvernepleiere, én sosionom, én ergoterapeut og én sykepleier. Enhetsleder Berger mener det var for få stillinger til å få fullt utbytte av modellen. Hvis Skien hadde samarbeidet med nabokommunen, for eksempel, kunne man ha fått flere stillinger, foreslår hun. I Skien var det ikke ressurser til at ACT-teamet kunne jobbe kveld og helg.
– Når teamet kun er tilgjengelig på dagtid i ukedagene, mister man noe av poenget med ACT-modellen. Tanken er at hjelp skal være tilgjengelig hele tiden, poengterer Berger.
LES OGSÅ: ACT et viktig tiltak for dobbeltiagnosepasientene
Fordel med flere
Også Sykehuset Telemark ønsket et større ACT-team, forteller seksjonsleder Ødegård. Men nabokommunen arbeidet etter andre modeller og ønsket ikke å samarbeide om ACT.
– Det ville utvilsomt vært en fordel om ACT-teamet i Skien var mer robust, med et større opptaksområde. Likevel mener vi at brukerne opplevde ACT-teamet som tilgjengelig og forutsigbart, selv om teamet kun var tilgjengelig på dagtid, sier Ødegård.
Dårligere for de svakeste
Da teamet ble nedlagt, ble pasientene skrevet ut fra ACT. Mange gikk inn i pasientgrunnlaget til ambulante team, flere ble henvist til det kommunale hjelpeapparatet. Det har ikke vært vellykket for alle.
– Vi ser allerede at det går dårligere for de svakeste pasientene våre, påpeker tidligere teamleder Kleppa.
Godtok ikke «nei»
Han forteller at de 6-7 dårligste pasientene har eskalert rusmisbruket. De blir oftere hasteinnlagt, og det er flere meldinger om boligtrøbbel og uheldige situasjoner i nabolaget. Kleppa mener kommunen ikke har anledning til å følge opp pasientene på samme måte som ACT-teamet fordi det kommunale tilbudet i stor grad er basert på frivillighet.
– De som takker nei til kommunen, hva skjer med dem? Vi tok ikke et nei for et nei. Vi møtte pasientene der de var, understreker han.
Alt er frivillig
På sin side påpeker enhetsleder Berger i kommunen at også ACT er basert på frivillighet. Men hun medgir villig at ACT-teamet hadde mer tid og kunne oppsøke og motivere pasienter igjen og igjen.
– I dag får pasientene den oppfølgingen vi kan gi innenfor våre rammer, men de får ikke den ekstra innsatsen de fikk fra ACT-teamet, sier Berger.
Ønsket samarbeid
På spørsmål om Sykehuset Telemark vurderte å føre ACT-prosjektet videre på egen hånd, svarer Lars Ødegård «nei».
– Vi beklager at ACT-teamet er nedlagt, men det er ikke aktuelt for oss å fortsette utenkommunen. Dette var et samhandlingsprosjekt, med sykehus og kommune som likeverdige partnere, påpeker han.
Trenger los
Teamleder Kleppa mener oppsøkende kontakt var nøkkelen til teamets gode resultater. De ansatte i teamet kom tett på pasienten og tok en «los»-rolle.
– Vi var psykiater, sykepleier, renholdsarbeider, boligveileder og økonomisk rådgiver. Kanskje gjorde vi dem for avhengige av oss, men noen ganger er det ingen andre som kan følge opp slik vi gjorde.
Derfor er det så fryktelig trist at ACT blir nedlagt, sier Kleppa.
NKROP er involvert i evalueringen av ACT-team i Norge. Midtveisrapporten kan du lese her.