ACT-team er god behandling for ROP-pasienter

Forskere fra Sveits, Canada og Storbritannia presenterte nylig en systematisk oversikt over tilgjengelig forskning på effekten av ACT-team (Assertive Community Treatment team) i tidsskriftet European Addiction research.

– En kjærkommen artikkel, mener Anne Signe Landheim, forskningsleder og faglig rådgiver ved NKROP.

Landheim, som leder den pågående nasjonale evalueringen av FACT-teamene i Norge, viser til at forskningen på ACT for personer med ROP er mangelfull og etterlengtet, og er derfor glad for at denne oversikten er blitt tilgjengelig:

– Personer med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse er en gruppe det er ekstra vanskelig å nå, og som ofte faller utenfor de ordinære tjenestene innen psykisk helsevern. Derfor er det viktig å få kunnskap som viser om ACT klarer å få kontakt med disse pasientene eller ikke, påpeker hun.

Varierte, men positive funn

Funnene i de elleve studiene som var inkludert i oversikten varierte.

• I fire av studiene hadde ACT-gruppa høyere deltakelse i behandling.
• Én studie oppga hyppigere kontakt med behandlingstjenester blant deltakerne i ACT-gruppa, sammenlignet med kontrollgruppa.
• To studier viste en positiv virkning på antall sykehusinnleggelser.
• Totalt viste funnene at større lojalitet til ACT-modellen ga bedre utfall.
• Bare halvparten av studiene viste redusert rusbruk, og bare én av dem viste en betydelig reduksjon i rusbruk hos deltakerne i ACT-gruppa.

Forfatterne konkluderer med at ACT er en lovende tilnærming for å få flere personer fra denne pasientgruppa inn i behandling.

Tilsvarende funn i Norge

– Det er viktig med dokumentasjon på at ACT og FACT gir et godt tilbud og klarer å holde folk i behandling. Denne systematiske oversikten har positive og viktige funn som styrker satsningen på ACT og FACT i Norge i dag, mener Anne Landheim.

I Norge er det etablert et eget FACT-team for personer med alvorlig ruslidelse. Det er viktig å huske på at FACT i stor grad bygger på ACT-modellen.

Forskningslederen mener det er grunnleggende og en rettighet at personer med rusmisbruk og psykiske lidelser får den behandlingen og oppfølgingen de trenger. For de som har store og sammensatte problemer er det viktig at behandlingen er koordinert og integrert.

− Den norske ACT-utredningen har vist at man har klart å rekruttere denne målgruppa i Norge.

Oppunder 60 prosent av brukerne i de norske ACT-teamene er ROP-pasienter.

− Vi ser de samme resultatene i ROP-gruppa som hos ACT-brukerne som ikke har en rusdiagnose. Antall sykehusinnleggelser er blitt halvert blant personer i denne gruppa etter to år, selv om de fortsatt har problematisk rusbruk, forteller Landheim. 

Får mer stabile liv

Forskningslederen mener det ser ut til at ACT-teamene kan bidra til å stabilisere livet til disse brukerne ved å følge tett opp, jobbe for å skaffe dem en bedre bolig, samarbeide med familie og nettverk, og tilby oppfølging der brukeren bor. De jobber også med å redusere konsekvensene ved problematisk bruk av rusmidler.

- Både denne studien og våre erfaringer viser at med ACT klarer brukerne å leve livene sine bedre selv om de har et rusproblem. Kanskje vil de, når det andre er på plass, som bolig og økonomi, klare å redusere rusen med tiden, sier hun.

Viktig å jobbe oppsøkende

Landheim trekker også fram at den oppsøkende virksomheten er et viktig element ved FACT-teamene:

– Dette er en gruppe som ikke kommer på kontoret. Man må ut og finne dem, slik ACT gjør. Hvis vi klarer å nå ut til dem, er det en viktig start. Dette er ikke en hvilken som helst pasientgruppe, avslutter forskningslederen.

Kilder: Louise Penzenstadler, Carina Soares, Eleonora Anci,  Andrew Molodynski, Yasser Khazaal. Effect of Assertive Community Treatment for Patients with Substance Use Disorder: A Systematic Review. European Addiction Research 2019; DOI: 10.1159/000496742