I sitt doktorgradsarbeid undersøker NKROPs Ph.d.-stipendiat Hanne Kilen Stuen hvordan bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team erfares av pasienter, teamansatte og vedtaksansvarlige. Nylig ble den andre artikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research: Responsibilities with conflicting priorities: a qualitative study of ACT providers’ experiences with community treatment orders.
Denne artikkelen kartlegger ansattes og vedtaksansvarliges erfaringer med TUD. Her intervjuet Stuen åtte vedtaksansvarlige og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med i alt tjue behandlere.
Les intervju med Hanne Kilen Stuen om doktorgradsprosjektet.
Tvang og autonomi
Hovedfunnet i artikkelen er at ansatte og vedtaksansvarlige opplever at de er i et landskap med konkurrerende målsettinger. Å bruke tvang samtidig som man arbeider for å styrke pasientens autonomi ble fremhevet som problematisk.
Samtidig så de ansatte og vedtaksansvarlige få alternativer til bruk av tvang for å sikre behandling over tid for enkelte av pasientene i ACT-team. Deltakerne i studien sa også at de mente ACT-modellen ga dem mulighet til å tilpasse behandling og tjenester til pasientene, slik at den enkelte pasient fikk det han eller hun trengte.
Ulik organisering
I den nasjonale evalueringen av ACT-team kom det frem at organisering av vedtaksansvaret varierte fra team til team. De fleste teamene hadde ansatt en psykiater, i noen team også en psykologspesialist, som hadde ansvar for å følge opp tvangsvedtaket, mens i enkelte team var vedtaksansvaret plassert hos fagperson(er) utenfor teamet.
Noen mener at det er bedre å plassere ansvaret for å følge opp tvangsvedtak utenfor ACT-teamet slik at ikke relasjonen med pasienten blir skadet. Men Stuens artikkel tyder på at vedtaksansvarlige som er ansatt i ACT-team opplever det som tryggere og enklere å ta pasienten av TUD enn vedtaksansvarlige som ikke jobber i teamet.
– Psykiater eller psykolog med vedtaksansvar som er ansatt i teamet bruker de andre teamansatte aktivt for å kartlegge søvn, symptomtrykk og holdning til behandling. De opplever at de kan ha løpende diskusjoner med de andre i teamet om nødvendigheten av tvungent vern, påpeker Stuen.