Samhandling blir fort et honnørord. Men å samhandle er å behandle, det er å sørge for helhetlige og fleksible pasientforløp, og innebærer å dele kunnskap.
– Men det går an, andre lykkes. Hvorfor skal ikke da din arbeidsplass få det til? spør Trond Hatling retorisk. Han er leder for Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).
Nå har senteret laget et hefte med suksesshistorier.
9500 personer er ansatt i psykisk helsearbeid for voksne i Norge. Men i enkeltkommuner kan det være ned til fem eller færre som arbeider på fagfeltet.
– Når det er så få trengs det samarbeid på tvers av kommunegrenser, første- og andrelinjetjeneste, og profesjoner. Trekk veksler på hverandre! oppfordrer Hatling.
Åtte råd
Hatling har åtte konkrete råd til alle som vil samhandle rundt pasienter:
Kulturforskjeller mellom første- og andrelinjetjeneste fins - lev med de.
Anerkjenn ulik kompetanse. Spesialistene skal utfylle, men ikke overta kommunal kompetanse. Og motsatt; fortell spesialistene hvordan kommunalt ansatte tenker.
Løft fram brukerkompetansen.
Forankre samarbeidsavtaler høyt opp i systemene. Da blir det vanskeligere å legge dem ned.
Skaff kompetanse i å få til endring.
Lag rutiner for praktisk samhandling, ha vilje til å få til prosjekter og å til lære av hverandre.
Vær tilgjengelig for brukerne. Kan dere ha ett telefonnummer eller være tilgjengelige 24/7? Smarttelefoner og nettbrett kan gjøre brukere og ansatte mer likeverdige.
Sørg for systematisk læring før, under og etter prosjektet.
Trond Hatling trekker frem tre konkrete eksempler på samhandling:
Samhandlingsteamet i Bærum
I Bærum fikk ikke ROP-pasienter hjelpen de trengte. Tilfeldige og sporadiske forsøk førte ikke frem. Så inngikk Bærum kommune og Bærum DPS et forpliktende samarbeid – det endret situasjonen. Pasientene tas nå inn ved manglende tilknytning til tjenesteapparatet.
Diagnosekravene er lagt vekk, og pasientene blir vurdert ut fra funksjonsevne. Det tverrfaglige teamet består av ansatte i kommunen, Nav, spesialisthelsetjeneste, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og psykiatrisk ungdomsteam.
I teamet arbeider personer fra det ordinære tjenesteapparatet, men en del av stillingene deres er øremerket teamet. Arbeidet er godt forankret i lederforumet for kommunen og spesialisthelsetjenesten, og de ansatte i teamet tar med seg erfaringene ut i organisasjonene.
Kraft-prosjektet i Notodden
"Kraft" er en toppforankret avtale, der Notodden/Seljord DPS, Helse og omsorg i Notodden kommune, Brobyggern, arbeidsmarkedsbedrifter, skoler, Nav og Nopro deltar. Ledere møtes hver måned. Mandatet er å jobbe for ungdom mellom 15 til 30 år med høyt misbruk av rusmidler og psykiske vansker. Budsjettet er på én million kroner årlig. Kraft skal plassere ansvar og ha kortere ventetid enn DPSene.
Spor Vestfold
"Spor" er forankret i fylkeskommunen og i fem kommuner. I stedet for store ansvarsgrupper har de laget små grupper med bruker, koordinator i kommunen og koordinator i spesialisthelsetjeneste. I "Spor 2" prøves det ut styrking av fem nye og ni kjente pasienter med mer intensiv og mer forpliktende samhandling.