I forbindelse med evalueringen av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) i Norge, har doktorgradsstipendiat Hanne Clausen og medforfatterne publisert resultatene av evalueringen i en artikkelserie. Det første ACT-teamet i Norge ble opprettet i 2009.
I artikkelen Associations Between Quality of Life and Functioning in an Assertive Community Treatment Population undersøkte forfatterne sammenhengen mellom livskvalitet og fungering blant ACT-brukere i Norge.
De 149 deltakerne i evalueringen oppga at de var mest fornøyd med personlig sikkerhet, forholdet til familien og bolig. Minst fornøyd var deltakerne med arbeidsliv, økonomi og sexliv.
Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team
Fungering viktigere enn symptomer
Studien viste at livskvalitet lot til å henge sammen med fungeringsnivå og angst og depressive symptomer, mens det ikke var noen sammenheng mellom livskvalitet og psykosesymptomer. Det mener førsteforfatter Hanne Clausen er viktig for ACT-teamene å merke seg:
− Det er ofte mye fokus på symptomer i forhold til livskvalitet når det gjelder denne pasientgruppa, men det ser ut til at fungering også er viktig, noe internasjonal litteratur bekrefter, sier doktorgradsstipendiaten.
Clausen mener det kan gi bedre resultater for ACT-brukerne å fokusere på å redusere angst og depresjon i tillegg til å fokusere på psykosesymptomer.
Jo bedre fungering, desto større tilfredshet
Undersøkelsen viste at jo bedre fungering en deltaker hadde på et livsområde, desto mer fornøyd var vedkommende med denne spesifikke delen av livet.
− Funnene våre gir grunn til å hevde at ACT-teamene må jobbe med mening i hverdagen, som å hjelpe brukerne med å skaffe arbeid eller å tilrettelegge for bedre styring av personlig økonomi, sier andreforfatter Anne Landheim.
ACT-fokus på fungering
Forfatterne mener funnene antyder at tiltak som er spesifikt rettet mot å forbedre fungering i hverdagen også kan øke livskvaliteten til denne pasientgruppa.
− Målet bør være å styrke ferdighetene til brukerne. Dette er kjernen i ACT: Å tilrettelegge for at brukerne har et større sosialt nettverk, er mer selvhjulpne og står friere i forhold til hjelpeapparatet, mener stipendiat Clausen.
Ensartet brukergruppe
Anne Landheim trekker fram det at deltakerne skåret lavere på mange livsområder, og især på arbeid og økonomi. Totalt sett skåret de lavere på livskvalitet, sammenlignet med studier fra ACT-team andre steder i verden:
− Vi må huske på at dette er folk med store, sammensatte problemer. Det kan være at de norske ACT-teamene rekrutterer en mer ensartet gruppe. Vi har mange med rusproblemer, en større andel enn ellers i Europa, noe som kan være med på å forklare de lave skårene på livskvalitet i studien vår.
Landheim mener det er viktig å ha ACT-team som fanger opp denne gruppa, og trekker fram tilrettelegging for meningsfylt aktivitet, især arbeid, som noe av det viktigste.
Forfatterne hentet demografiske og kliniske data om 149 personer fra tolv ACT-team fra hele landet. Data ble innhentet ved inntak til ACT.
Kilder: Hanne Clausen, M.D., Anne Landheim, Ph.D., Sigrun Odden, Cand.Polit., Kristin Sverdvik Heiervang, Ph.D., Hanne Kilen Stuen, Cand.Polit., Helen Killaspy, Ph.D., Jurate Saltyte Benth, Ph.D., Torleif Ruud, Ph.D. Associations Between Quality of Life and Functioning in an Assertive Community Treatment Population. Psychiatric Services in Advance; 2015. doi: 10.1176/appi.ps.201400376.