Artikkelen First-person experiences of recovery in co-occurring mental health and substance use conditions er del av et større forskningsprosjekt, og er doktorgradsarbeidet til stipendiat Eva Brekke. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Øst og ROP, og Stange kommune er også med i prosessen.
− Hensikten med prosjektet er å utforske og beskrive hvordan personer med samtidig rus og psykisk lidelse opplever bedring, sier førsteforfatter Brekke i et intervju med ROP.no.
Hun sier at selv om funnene ikke er direkte generaliserbare, fordi det dreier seg om et svært lite utvalg deltakere, vil studien gi økt forståelse for hvordan det kan være å leve med ROP-lidelser.
Les også: Hva er recovery for ROP-brukere?
Deltakerne
Forskerne hentet inn data gjennom dybdeintervjuer med åtte personer med ROP-lidelser, fire menn og fire kvinner i alderen 20 til 70 år. Fire av deltakerne oppga at de ikke brukte rusmidler da studien ble gjennomført. Én deltaker var i rusbehandling, og de resterende tre oppga at de var i aktivt misbruk.
Deltakerne oppga at de hadde eller hadde hatt affektive lidelser, angst, PTSD, psykoselidelser og ADHD.
Fem av deltakerne mottok trygd, én mottok sosialhjelp, én var student og én var jobbsøkende. Fem bodde i leide leiligheter, to bodde i eget hus, og én deltaker var for tiden uten fast bolig. Halvparten var i fast forhold.
En ressursgruppe på seks personer, bestående av to personer med egenerfaring, én pårørende og tre helsearbeidere, har bistått forskerne i hele prosessen, blant annet i utformingen av intervjuet, rekruttering og analysen av datamaterialet.
Selv-respekt og mestring
Deltakerne beskriver bedring som:
- Å bli godtatt og bidra i lokalsamfunnet
Deltakerne forteller at det å føle at en bidrar til samfunnet og betyr noe for andre, gir en opplevelse av å ha verdi. Det er knyttet til glede, godhet for seg selv og andre, å ikke måtte fokusere på egne problemer hele tiden, og å innse at en ikke er den eneste som strir i livet. Enkelte av deltakerne føler at de ikke kommer til og ikke blir sett på som ressurssterke, mens andre har opplevd å få muligheten til å være til nytte. Noen ga uttrykk for forståelse for at arbeidsgivere ikke ville ansette dem. Tilrettelagte tilbud ble satt pris på, men ble beskrevet som annerledes enn å delta på lik linje med andre. - Å bli glad i seg sjøl
Å få det bedre blir beskrevet som en opplevelse av selvrespekt, som henger sammen med det å ha klart seg gjennom tøffe perioder. Flere av deltakerne framhever åndelige opplevelser som viktig, slik som religiøs tro, naturopplevelser eller åndelig vekst. Det å være en del av noe større enn seg selv blir beskrevet som å gi en opplevelse av verdighet - Å mestre livet
Opplevelsen av å mestre hverdagen bidrar til følelser av glede og stolthet, og motiverer til å takle framtidige utfordringer. Deltakerne framhever mestring av økonomien, og økonomisk trygghet, som svært viktig for bedring, og at det motsatte er en hindring for å ha det bedre. Økonomisk usikkerhet skaper følelser av håpløshet og desperasjon. Deltakerne trekker også fram det å bo godt og trygt som viktig for recovery, og flere har erfart å være utrygge der de bodde. - Å være seg sjøl
Deltakerne beskriver det å være seg sjøl blant annet som å oppføre seg i tråd med egne verdier, forbedre kognitiv fungering og helse, og gjenoppdage ferdigheter. Deltakerne oppgir at å få avstand til rusen er avgjørende for å kunne være seg sjøl. I tillegg opplever de at det å lære å håndtere psykiske problemer og å nøste opp i smertefulle livshendelser også er viktige elementer i bedring.
Les også: Svekket kognisjon kan hindre bedring
Bekrefter annen forskning
Førsteforfatter Eva Brekke forteller at hun og forskergruppa hennes har vært ute etter å beskrive deltakernes egen opplevelse av bedring.
Hun mener funnene i studien er i tråd med annen forskning der man har sett på bedring ut fra hovedpersonens standpunkt.
− Andre studier utført i ulike kontekster bekrefter at bedring handler om mer enn bare symptomlettelse, forteller hun.
Se ROP-TV: Recovery – forståelser og praksiser
Meldinger fra dem det gjelder
På spørsmål om hva hun mener er de viktigste funnene i studien, er ikke Brekke i tvil:
− Funnene våre beskriver to ting når det gjelder recovery: At bedring handler om mer enn å bli kvitt symptomene, og at økonomisk utrygghet og mangel på bolig er tydelige hindringer for bedring.
Forskeren mener funnene peker mot at man bør adressere levekår og deltakelse i samfunnet i behandling ved samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser.
Hun vil også trekke fram at deltakerne har et tydelig ønske om å bidra.
– De beskriver viktigheten av å få god hjelp, men også å få være til hjelp, få bruke ressursene sine og være til nytte, påpeker hun.
Les også: Ny bok om bedringshistorier
Arbeid og møtepunkter
Brekke mener samarbeid med lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner for å gi økt tilgang til ordinært arbeidsliv og foreningsliv, kan være viktig for å fremme mer deltakelse i samfunnet for personer med ROP-lidelser.
I tillegg mener hun det kan være nyttig å sette i gang virksomheter som lokalsamfunnet har bruk for, slik at folk med ROP-lidelser kan bidra og også bli mer synlige som en ressurs.
− Her kan både ansatte og tjenestemottakere hjelpe til, fordi de ofte bor i lokalsamfunnet og kjenner det godt og vet hva slags behov som finnes der, påpeker Brekke.
Forskeren viser også til tiltak som å opprette møtepunkter i lokalsamfunnet.
− Disse møtepunktene kan være idrettsarrangementer, konserter eller kaféer, eksplisitt for og av folk med ROP-lidelser, men der andre også går, sier hun.
Brekke trekker også fram som viktig å bidra til mer åpenhet og informasjon om ROP-lidelser i lokalsamfunnet.
Kommunens tur
Doktorgradsprosjektet får positive tilbakemeldinger fra både brukere, pårørende, ansatte innen ROP-tjenestene, kommunen og andre forskere, kan stipendiaten fortelle. Hun har inntrykk av at det fins et stort ønske om å få et bedre grunnlag for å kunne hjelpe denne gruppa, som man ofte sliter med å hjelpe. Ifølge forskeren trengs det mer forskning og samarbeid for å finne måter å øke trygghet og deltagelse for personer med sammensatte vansker.
Veien videre for prosjektet er å se på hvordan kommunen bruker informasjonen den har fått gjennom undersøkelsene. Forskergruppa til Brekke skal beskrive prosessen.
− I tillegg er vi i gang med å presentere deltakernes meninger om hva fagpersoner kan gjøre for å bidra til bedring, noe som forhåpentligvis kan være til nytte for alle fagfolk som har med denne gruppa å gjøre, avslutter Brekke.
Kilder: Eva Brekke, Lars Lien, Larry Davidson, Stian Biong. First-person experiences of recovery in co-occurring mental health and substance use conditions. Advances in Dual Diagnosis, Vol. 10 Issue: 1, pp.13-24, doi: 10.1108/ADD-07-2016-0015