Tore Gude er psykiater og professor og har i mange år forsket på terapeutiske relasjoner. Han arbeider nå som veileder ved Modum bad, og ved Avdeling for atferdsfag ved Universitetet i Oslo.
– Jeg tror mennesker som sliter med forholdet til rus og har psykiske vansker ofte har mer enn dobbelt opp. Det er også grunn til å spørre om hvor mange felles trekk pasientene som får denne ”diagnosen” egentlig har, mener han.
Ulike forløp
– Kan man nærme seg pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer på samme måte, uavhengig av om rusen er alkohol-, stoff- eller blandingsmisbruksutløst? spør Gude i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening. Her peker han på at klinisk arbeid og forskning tyder på forskjellige forløp for disse gruppene.
– Personer benytter ulike rusmidler til ulike formål, og noen rusmidler gir avhengighet som er vanskeligere å komme ut av enn andre, utdyper han.
Gude synes det er interessant at man i engelsktalende land ser at likheten som ”diagnosen” innebærer, kan gjemme store forskjeller og at man søker en mer helhetlig forståelse (se Vil ikke bruke ROP-betegnelsen) av det som til nå er blitt omtalt som ”dual diagnosis”.
– Forskning og erfaring viser at psykisk sykdom øker risikoen for legemlige plager, rusproblemer, skilsmisser og ustabilitet i arbeidslivet. Motsatt vil dårlige levekår, utrygghet og traumer i oppveksten føre til økt sårbarhet for senere psykiske lidelser, sier han til rop.no.
Vær til stede
– For oss som arbeider terapeutisk er det snakk om å finne gode måter å møte pasientene på, når rus eller annen uvanlig atferd er det mest synlige. Hva når pasienten ruser seg eller av andre grunner virker uforutsigbar eller truende? Det er en utfordring å ansvarliggjøre vedkommende for å gi de signaler han gir, og samtidig være til stede for ham eller henne. Erfaringene fra Modum Bad er at pasienter i denne kategorien ofte sliter med utrygghet og angst for å bli alene, som ligger dypt. Men når vi møter denne angsten og er til stede over tid, kommer vi ofte gjennom til pasienten.Et annet kjennetegn Gude opplever å møte i behandling av personer med to lidelser, er en ambivalens som er vanskelig å overvinne.
– Det må ofte sterke, ”rystende” livshendelser til for å bryte med sterk rusavhengighet. Ofte har pasientene stadige svingdørsforløp, innleggelse ved krise, ut igjen når krisen er over, men med overhengende tilbakefallsrisiko – om og om og om igjen ...
– Da er utfordringen å ikke gi opp! Som Jesus sier i Bibelen: ”Ikke sju ganger, men sytti ganger sju!”
Allianse og kontinuitet gjelder fortsatt
– Da psykiaterne så og behandlet de første ”dobbeltdiagnosepasientene” i det psykiske helsevernet på 70-tallet, kom fagmiljøet med Per Vaglum i spissen til en konklusjon som står fortsatt: god behandlerallianse og kontinuitet er den viktigste prediktoren for god behandling av sammensatt problematikk.
– Ofte handler dette om personer som ofte har opplevd å mislykkes. Det er ikke bare nå de opplever å ”falle mellom stoler”! Det har de gjerne opplevd tidlig i sitt liv. Dermed er det stor fare for brudd i den terapeutiske relasjonen, sier han.
Han har klare råd:– Hold ut skuffelser. Tål avvisning. Tenk helhet, oppfordrer den erfarne terapeuten.