Gunnar Thingnes, leder av Sykepleie på hjul, forteller at tjenesten har blitt spisset mot det sykepleiefaglige de siste årene.
- Vi tenker at målgruppen vår har tilgang på mange veldig bra sosialfaglige tilbud, og mange basistilbud som mat og klær, men tilgangen på helsehjelp er altfor dårlig. Det ser vi tydelig i gapet i levealder mellom vår målgruppe og resten av befolkningen, sier Thingnes.
Målgruppen er mennesker som ikke klarer eller kan benytte seg av helsevesenet på samme måte som andre.
- Det handler om stigma, men og at det er en del barrierer, som for eksempel at man må betale for legevaktsbesøk og resepter. Vi snakker ofte om at dette er en gruppe som er vanskelig å nå, men kanskje er det tjenestene som er vanskelige å nå, sier Thingnes.
Jobber fra bilen
Alt arbeidet som er pasientrettet skjer fra bilen, en spesialbygd kassebil. Thingnes forteller at dagene er veldig forskjellige, men at de stort sett har et avtalt stopp, for eksempel ved de forskjellige aktivitetshusene.
- Vi får også en del oppdrag fra samarbeidspartnerne våre. Vi bistår Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og Heroinassistert behandling i Oslo (HABiO) med å dele ut substitusjonsmedisiner til folk som av forskjellige grunner ikke klarer å hente medisinene sine selv den dagen. Kanskje ringer de fra Erlik Oslo eller Nav og er bekymret for noen. Mange pasienter og brukere tar også kontakt med oss selv, fordi de trenger helsehjelp eller brukerutstyr. Da kjører vi dit de er for å hjelpe, sier Thingnes, og forteller at det ofte er snakk om hjelp til sårstell.
- Da tar vi enten sårstellet i bilen, eller hjemme hos dem. Så vurderer vi om de må videre i systemet. Noen ganger må vi følge pasienten til legevakten. Da får vi ofte snike litt i køen, sier han.
Les også: Positiv utvikling av oppsøkende tjenester
Tester og behandler hepatitt C
Sykepleie på hjul diagnostiserer og behandler også hepatitt C. I bilen har de utstyr til å ta PCR-test. Et stikk i fingeren og en time senere, får pasienten svaret på prøven. Etter å ha fylt ut et skjema om alkoholbruk og tidligere sykdommer, blir pasienten vurdert for umiddelbar oppstart av behandling.
- Kan pasienten starte umiddelbart, ringer vi en legespesialist og får en e-resept. Så gjør vi en vurdering om pasienten kan hente ut medisinene selv, om vi skal gjøre det for dem eller om vi skal samarbeide med andre for å fullføre behandlingen. Vi prøver å gjøre det enklest mulig for pasienten, sier Thingnes.
Noen trenger mer utredning. Da samarbeider sykepleierne på hjul med Hepatitt C-klinikken.
Les også: Kan nærme oss slutten på hepatitt C
Fanger opp de siste med hepatitt c
Sykepleiernes målgruppe for hepatitt C-testing er dem som ikke har tenkt på at de kan ha hepatitt C. Da de nye medisinene kom i 2014, ble majoriteten med sykdommen behandlet på sykehus. De som nå er igjen er dem som ikke klarer å benytte seg av helsevesenet. Kanskje har de ikke telefon, er psykisk syke eller lever et generelt kaotisk liv.
- Når vi får folk innom som trenger brukerutstyr, spør vi om de har testet seg for hepatitt C. Vi er en del av et finmasket nett som bidrar til å fange opp alle som har sykdommen, sier Thingnes.
Utvikler nye behandlingsmodeller
I 2021 leverte Thingnes sin masteroppgave om testing og behandling av hepatitt C for injiserende rusbrukere. Han har samlet data og sammenliknet oppstart av behandling for hepatitt C hos to pasientgrupper: Pasienter som ble testet for antistoff før testing for kronisk hepatitt C og pasienter som ble testet for kronisk hepatitt C uten å tidligere ha tatt en antistofftest.
- Der vi droppet antitesten, var det flere som startet behandling. Dette kan vi bruke til å utvikle nye og forenklede behandlingsmodeller for hepatitt C, og se hvordan det fungerer i en gatenær setting, sier Thingnes.
På SKANROP 2023, vil Thingnes fortelle mer om Sykepleie på hjul og om resultatene fra prosjektet.