− Vi ble jublende glade da vi fikk beskjeden. Dette er et viktig prosjekt med stor samfunnsnytte som kommer en forsømt pasientgruppe til gode, sier forskningsleder Anne Landheim ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Sykehuset Innlandet.
Hun er leder for forskningsprosjektet om fleksible aktivt oppsøkende behandlingsteam (FACT) som nå er tildelt 15 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Prosjektet er et samarbeid mellom NKROP, Nasjonalt senter for e-helseforskning, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne (NAPHA), Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Innlandet. I tillegg har prosjektet en rekke utenlandske partnere.
Fleksibel behandlingsmodell
FACT er utviklet i Nederland som en mer fleksibel utgave av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT), et amerikansk behandlingstilbud etablert på 1970-tallet. ACT/FACT er en behandlingsmodell for mennesker med både psykisk lidelse og rusproblemer som trenger omfattende bistand på flere livsområder, for eksempel bolig, økonomi, fritid, rusmisbruk og psykisk helse. Landheim forklarer at dette er en brukergruppe som ikke har blitt godt nok ivaretatt i det vanlige behandlingsapparatet.
− Det er mennesker med store og sammensatte behov som trenger helhetlige og koordinerte tjenester. Det vanlige er at de må forholde seg til mange ulike instanser, noe som ville vært krevende for de aller fleste og som er særlig vanskelig for denne utsatte gruppen, utdyper hun.
Skal tette kunnskapshull
Derfor har det vært et tydelig ønske fra norske helsemyndigheter om å prøve ut nye måter å jobbe på. Det siste tiåret har samhandlingsmodellene ACT og FACT blitt etablert flere steder i landet. NKROP sto bak den nasjonale evalueringen av ACT-team i Norge, som viste at blant brukere i ACT-team ble antall døgnopphold og døgnopphold på tvang i psykisk helsevern halvert i løpet av to år.
Foreløpig vet man mindre om nytteverdien av FACT-team, og det er nettopp slike kunnskapshull Landheim og hennes kollegaer håper det nye forskningsprosjektet vil bidra til å tette.
− Midlene fra Forskningsrådet betyr at vi kan forske på en samhandlingsmodell rettet mot noen av våre mest sårbare brukere, påpeker Landheim.
Forskerne vil blant annet undersøke om brukerne får koordinert og integrerte tjenester og om de er fornøyd med behandlingen og oppfølgingen de får fra teamet.
All hjelp fra ett sted
Kjernen i FACT-modellen er at teamene skal jobbe oppsøkende, det vil si at de skal møte brukeren der han eller hun er, ikke på teamets kontor. I tillegg er det et krav at FACT-teamene er tverrfaglig sammensatt med blant annet psykolog, psykiater, sykepleier, sosionom, russpesialist og medarbeider med brukererfaring. Sammen skal teamet kunne hjelpe brukeren med alt de har behov for, enten det er økonomi eller bolig, psykisk lidelse eller somatiske plager.
− Målsettingen er at FACT-teamene skal styrke personens mestringsevne, bidra til bedre livskvalitet og gi færre og kortere innleggelser i psykisk helsevern.
FACT kommer fra Nederland og er utviklet for urbane strøk. Når Landheim og hennes kollegaer skal undersøke hvordan FACT kan tilpasses og implementeres i Norge, skal de blant annet se på hvordan modellen kan justeres til mer grisgrendte områder med store avstander. Bruk av digitale verktøy kan være en løsning for å sikre tett daglig kontakt både mellom de ansatte i teamet og mellom ansatte og brukere.
Behandling der brukerne bor
Ellen Henriette Pettersen, direktør for medisin og helsefag i Sykehuset Innlandet, gleder seg over tildeling.
− Vi ønsker å flytte behandling ut av kontorer og institusjoner til der brukeren bor eller oppholder seg og har det som konkrete mål i vår virksomhetsplan, understreker hun.
Sykehuset Innlandet opprettet et FACT-team i Oppland i mars 2018 og planlegger å opprette flere.
− Nå får vi en forskningsbasert videreutvikling av disse tilbudene og det passer oss perfekt, sier Pettersen.
Forskningsdirektør Ingeborg Hartz mener midlene er en bekreftelse på et langvarig arbeid for å utvikle robuste forskningsmiljø i Sykehuset Innlandet. Prosjektet skal løpe fra 2019 til 2022, og det skal lyses ut tre stillinger som ph.d.-stipendiat og én stilling som postdoktor.
− Dette er et innovativt forskningsprosjekt, og et godt eksempel på hvordan forskning kan bidra til å utvikle tjenester nærmere der folk bor, påpeker Hartz.