100 sparte liv hvert år

Hvorfor går ikke overdosetallene ned?

Hvert år registreres det rundt 300 narkotikautløste dødsfall i Norge. For mange kan det fremstå som et paradoks at overdosetallene fortsatt er høye til tross for at vi i Norge har tilbudt legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i godt over 20 år. Faktum er at inntil nylig har ingen forsøkt å anslå hvordan overdosetallene hadde sett ut, uten LAR-behandling.

Nå har forskere ved Frisch-senteret, Folkehelseinstituttet og SERAF beregnet hvor mange liv som årlig kan være spart takket være det skadereduserende behandlingstilbudet. Funnene er publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Addiction.

Les hele forskningsartikkelen: Opioid overdose deaths and the expansion of opioid agonist treatment: a population-based prospective cohort study

Beregner redusert dødelighet på befolkningsnivå

Forskerne har jobbet seg frem til en modell som beregner hvor mye overdosetallene i et fødselskull faller når LAR-systemet tar opp flere pasienter fra dette kullet. Dermed kan de også anslå hvor mye høyere overdosedødeligheten hadde vært uten det norske LAR-tilbudet. Modellen kan være nyttig for flere fagmiljøer rundt om i verden. 

- Det nye i denne studien er at vi har hevet blikket og sett etter tegn til reduksjon av dødelighet på befolkningsnivå. Tidligere gjennomførte studier har fulgt pasienter som stod på venteliste eller var i behandling og  sett om dødeligheten falt når de kom inn i behandling eller økte når de falt ut av behandling. I disse situasjonene vet vi at risikoen for dødelighet er høyere, forteller Ole Røgeberg, hovedforfatter av forskningsartikkelen. 

Det å forske på hva som kunne vært, dersom man ikke hadde tilbudt behandling, er en liten nøtt. 

- Å studere dødelighet i LAR er ganske komplisert siden dødsfall er en uvanlig hendelse. Det gjør det vanskelig å skille systematiske behandlingseffekter fra tilfeldige utslag, sier Røgeberg. 

Les også: Treating Heroin Addiction in Norway

LAR endret trenden

Forskerne har benyttet det norske dødsårsaksregisteret og data for rusrelaterte overdosedødsfall i beregningene. Disse er så sett opp mot hvor mange personer i et fødselskull som har fått plass i LAR i ulike år. 

- Funnene våre viser at når flere i et fødselskull får plass i LAR, så faller overdosetallene i dette kullet mer enn det vi ellers ville forventet. Overdosedødsfall økte jevnt gjennom hele nittitallet. Uten LAR ville denne stigende trenden fortsatt, sier Røgeberg. 

Forskerne har studert data for perioden mellom 1998 og 2016. Beregningene viser at tilbudet om LAR sparer rundt 100 menneskeliv hvert år. 

- LAR-systemets betydning har økt ettersom flere pasienter har kommet inn i ordningen. I det siste året vi hadde data for, anslo vi at overdosetallene var redusert med en tredjedel i forhold til dødsfallene vi ville hatt uten LAR. Anslagene er statistisk usikre, men tilsier at det å ta inn 110 nye pasienter i LAR fører til at vi unngår ytterligere ett overdosedødsfall i året deretter, utdyper Røgeberg.

Favner ikke alle

Ronny Bjørnestad, lederen for proLAR Nett, er ikke i tvil om at LAR sparer liv og gleder seg over funnene i den nye studien. Like fullt er han tydelig på at det er et potensial for å utvikle tilbudet. 

- Det finnes en gruppe mennesker som LAR ikke favner så godt. Det er de som av ulike grunner ikke ønsker å søke seg inn, eller tilbake til behandling. Grunnen til at de ikke ønsker seg inn, er ofte knyttet til kontrollen og rigiditet som medfølger. Eller at legemiddelvalg ikke blir hensyntatt. Vi tror at med et friere LAR ville det vært flere som hadde ønsket seg en vedlikeholdsbehandling på medikamenter. 

Han støtter seg på en åpen og anonym brukerundersøkelse, som proLAR Nett fikk gjennomført via nettsiden sin. Den viste at dersom brukerne selv kunne velge medikament, ville de valgt et annet preparat enn det de står på i dag. Dette kan også ses i sammenheng med endrede bruksmønstre, mener Bjørnestad.

- De rene opiatavhengige (heroinbrukere) er nesten en utdøende rase. Mange rusbrukere har et større blandingsbruk enn tidligere, og ofte er det ikke bare en avhengighet som trenger behandling. Vi ønsker en bredere substitusjonsbehandling, hvor det åpnes for medisinering av ADHD og for sentralstimulerende-/benzo- avhengighet, hvis det er behov for det.

Jobbe for å sikre rekruttering

Forsker Ole Røgeberg ser også potensial for videreutvikling av LAR. 

- Veksten i antall LAR-pasienter har flatet ut etter 2011, men de fortsatt høye overdosetallene tilsier at det er et betydelig udekket behandlingsbehov. Per nå er LAR den beste livreddende behandlingen vi har for opioidavhengighet, og det bør søkes etter nye måter å få inn personer i denne typen behandling. Noen lykkes dessverre ikke med denne behandlingen. Da kan kanskje HAB (les. heroinassistert behandling) være et alternativ, kommenterer Røgeberg. 

Bjørnestad mener LAR-tilbudet med fordel kunne vært mindre rigid, og at rammene var bredere for mange brukere. 

- Pasienter i LAR opplever at det er vanskelig å komme seg tilbake når det er småting som ødelegger, for eksempel ved bruk av cannabis eller benzodiazepiner. Da er det som oftest daglig henting som gjelder. Selv om pasientene ellers har en god rusmestring. Det er synd.

- LAR redder liv, det er helt sikkert, noe også studien til Røgeberg viser godt. Men hvordan er livskvaliteten til mange LAR brukere egentlig? Dette kunne vi tenkt oss å se nærmere på, avslutter lederen for proLAR Nett.

Les også: Urimelig forskjellsbehandling