I sitt doktorgradsarbeid intervjuet Sæland, som er førsteamanuensis ved fakultetet for helsefag ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), 195 gatenarkomane i aktiv rus om deres kost- og levevaner. Av disse svarte 60 prosent at de ikke fikk i seg nok mat, og at de kunne gå dager uten å spise. 64 prosent oppga at de kunne spist mer hvis de hadde hatt lettere tilgang til mat.
Blodprøver fra den enkelte bekreftet at rusmisbrukerne var alvorlig feil- og underernært, på U-landsnivå.
Mone Sæland holdt foredrag på ROP-dagen 2018, se foredraget her
Spiser rent sukker
Spørreundersøkelsen viste at når rusmisbrukerne kjøpte mat selv, var denne mindre sunn og inneholdt mer sukker enn maten de ble tilbudt. I tillegg hadde de en høy terskel for i det hele tatt å bruke penger på mat.
Et typisk måltid når rusmisbrukeren selv fikk velge kunne være 4-6 spiseskjeer Honey Corn, fire pakker sukker, litt jordbærpulver, vaniljesaus og melk.
– Hadde vi spist sånn ville vi også blitt syke – helt uten å ruse oss, mener Sæland, og sier det ikke er uten grunn at inntaket av sukker blir så høyt hos de som sliter med rus;
– Rusmidler som brukes regelmessig over tid senker kroppens egen endorfinproduksjon. Sukker øker kroppens endorfinproduksjon og har slik sett rusvirkning. Sukker binder seg også til de samme reseptorene i hjernen som heroin, og man må trappe ned gradvis for ikke å bli sukker-abstinent, sier Sæland.
Les også: Vil ha matråd inn i rehabiliteringen
– Mat er en menneskerettighet
Av intervjuobjektene i hennes undersøkelse kjøpte 50 prosent mesteparten av maten sin selv. De organiserte mattilbudene holder åpent på dagtid, og mange får derfor ikke benyttet seg av det, da de sover eller er opptatt med å skaffe penger til mer rusmidler.
I Oslo ble matservering i lavterskelinstitusjonene obligatorisk i 2008. Sæland berømmer ildsjeler som sørger for at det nå er et mattilbud, men viser til at mye av maten som tilbys er resultat av tigging i matbutikker.
– Det er uverdig. Selv om oppholdet på lavterskel-institusjonene ofte er kort så er ikke mattilbudet uten betydning, slik vi kan få inntrykk av myndighetene. Mat teller hver dag! Det er meningsløst å snakke om riktig mat, når man er henvist til å ta det man får, sier Sæland.
Hun mener manglende bevilgninger er den største hindringen for å drive effektiv og målrettet ernæringsintervensjon i rusomsorgen.
– Først må de som forvalter finansene våkne og forstå at nyttig og velsmakende mat er et basiselement i tilværelsen for alle, og ikke noe som er spesielt for rusmisbrukere. Retten til mat tilhører menneskerettighetene som Norge har ratifisert, så de ha krav på dette, sier Sæland.
Les også: Ny veileder i ernæring for helsesektoren
Bra mat ga mindre angst og depresjon
Ernæringsfysiologen mener derfor at de gatenarkomane trenger hjelp til å skaffe seg sunn mat for å unngå feil- og underernæring, og at mattilbudet derfor burde legges opp etter når brukerne har anledning til å spsie.
– Når maten inneholder mye sukker fortrenges innholdet av livsviktige stoffer som vitaminer, mineraler og essensielle aminosyrer og fettsyrer. Disse manglene er alle dokumentert å bidra til nedsatt mental helse – mer depresjon og mer angst, sier Sæland.
For også når det gjelder mental helse spiller kost og livsstil en rolle.
I Hordaland ble det i årene 1997-1999 gjennomført en helseundersøkelse av mer enn 5700 mennesker. Blant det man kartla var kostvaner og mental helse. Analyser av materialet (Jacka FN et al, 2011) viste at jo høyere skår på sunt kostmønster, desto færre mentale lidelser.
Tradisjonelt norsk kosthold laget fra bunnen av ga mindre depresjon og angst enn prosessert mat og ferdigmat.
Se på ROP-TV: Somatisk sykdom hos rusmiddelavhengige
– Ikke sitt og «sløv» i sofaen med brukerne
– Mat har betydning for alles helse, og det som er bra for den fysiske helsen er også bra for den for den psykiske. Feil- og underernæring gir dårlig immunforsvar og en svekket kropp med redusert muskelstyrke. En svekket kropp er oftere deprimert. Opptrening av muskelstyrke gir en kolossal forbedring av den psykiske helsen. Og en må spise for å orke å trene. Kondisjonstrening for eksempel rask gange, sykling og løping er bra for den psykiske helsen, i tillegg til god og nyttig mat, sier Sæland, som er opptatt av at helsevesenet ikke må moralisere, men hjelpe rusmisbrukerne på deres egne premisser.
– Såpass lenge har jeg jobbet med rusmisbrukere at jeg har forstått at det finnes mennesker som har et bedre liv med rusmidler enn uten. Det må vi respektere. De som ruser seg vil ha et større behov for livsviktige næringsstoffer på grunn av den ekstrabelastning som følger med rusmisbruket. Det gjelder også for de som går på substitusjonsbehandling som metadon, Subutex osv. Dels på grunn av rusmidlenes innvirkning på kroppen, men også det økte smittepresset de har. Vi kan heller ikke utelukke genetiske variasjoner i dette regnestykket. Persontilpasset medisin, hvor også persontilpasset kosthold hører med, vil en gang i fremtiden gjøre behandlingstiltak, inkludert mat, skreddersydd for den enkelte rusmisbruker med mulighet for en mye bedre prognose, sier Sæland, og kommer avslutningsvis med en oppfordring til de som arbeider med rusmisbrukere i rehabilitering og på institusjon;
– Rusmisbrukere burde få lære seg å lage mat, mange har lyst til det. Ikke sitt foran TV-en og «sløv» sammen med brukerne – å sløve kan de jo fra før. Ta dem heller med ut på kjøkkenet og lag mat sammen!