Av: Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)
Det er høy grad av overlapp mellom ruslidelser og personlighetsforstyrrelser. Rundt halvparten av pasienter med personlighetsforstyrrelser har en ruslidelse i tillegg. Blant pasienter i rusbehandling er forekomsten av personlighetsforstyrrelser om lag 70 prosent. Det kan skape utfordringer i behandling.
− Det er viktig å identifisere, utrede og behandle underliggende personlighetsproblemer. Personlighetsvanskene reduserer muligheten for å oppnå varig bedring fra ruslidelsen, sier Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP).
Utfordringen er at det stor variasjon i det nasjonale behandlingstilbudet for personlighetsforstyrrelser. Per i dag fins ingen nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser, slik det blant annet fins for behandling av rusmiddelproblemer og samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Det arbeider NAPP for å endre.
Skal tette gap
− NAPPs mandat er å bidra til å tette gapet mellom kunnskap og praksis. I dag vet vi mye om hva som er god og virksom behandling for personlighetsforstyrrelser, og det er betydelig behandlingsoptimisme på feltet. Dessverre reflekteres ikke alltid verken kunnskapen eller optimismen i praksisfeltet, sier Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av NAPP.
NAPP-lederen mener mangelen på nasjonale føringer bidrar til at pasienter med personlighetsforstyrrelser ikke prioriteres.
− Det finnes mange ildsjeler rundt i landet som gjør en kjempeinnsats for denne pasientgruppen. Men ildsjeler er ikke nok. De trenger støtte. Ledelsen må prioritere behandlingstilbud til pasienter med personlighetsforstyrrelser, og tilbudene må være godt forankret i organisasjonen, påpeker Eikenæs.
Retningslinjer skal sikre kvalitet
Ifølge Helsedirektoratet er nasjonale faglige retningslinjer et virkemiddel for å bidra til at helse- og omsorgstjenestene:
- har god kvalitet
- gjør riktige prioriteringer
- ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet
- løser samhandlingsutfordringer
- tilbyr helhetlige pasientforløp
− Vi trenger en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser for å hindre geografisk ulikhet, sikre kvaliteten på helsetilbudet og sørge for at pasientgruppen prioriteres, sier NAPP-leder Eikenæs.
I dag er Norge det eneste landet i Norden som ikke har en slik nasjonal faglig retningslinje. Det til tross for at rundt én av ti nordmenn har en personlighetsforstyrrelse.
− Vi må huske at personlighetsforstyrrelser er et alvorlig helseproblem, sier NAPP-lederen.
Hun viser til at mennesker med personlighetsforstyrrelser lever i snitt 18 år kortere enn normalbefolkningen. De strever fra ung alder med hvordan de forstår seg selv, sine omgivelser og sine nære relasjoner. Fortvilelse og selvforakt kan føre til hyppig selvskading og selvmordsforsøk.
Får feil behandling
Mange pasienter med personlighetsforstyrrelser går ut og inn av behandlingsapparatet i årevis uten å bli bedre. Dette kan gi alvorlige skadevirkninger og bidra til at lidelsen blir kronisk.
− Det fins flere typer effektiv behandling for personlighetsforstyrrelser. Men for å kunne gi den enkelte pasient god og tilpasset behandling, må man utrede og diagnostisere riktig. Her svikter det dessverre mange steder, sier Eikenæs.
Studier har avdekket at nær halvparten av alle pasienter ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) oppfyller kriteriene for personlighetsforstyrrelse. Men de færreste får en slik diagnose. I stedet blir de diagnostisert med – og behandlet for – angst, depresjon og andre psykiske lidelser, som ofte «følger med» en personlighetsforstyrrelse.
− Dette er sløsing av fellesskapets ressurser. Så lenge pasienten ikke får hjelp med sine grunnleggende personlighetsproblemer, minsker sjansen for å lykkes med behandling av de andre psykiske lidelsene, hevder NAPP-lederen.
Behandling nytter
Derimot vil målrettet og tilpasset behandling av personlighetsforstyrrelsen både øke livskvalitet og redusere bruken av helsetjenester. Det gjelder særlig mindre behov for sykehusinnleggelser og annen akuttmedisinsk behandling knyttet til selvmordsfare.
− Det er kostbart for den enkelte pasient, for pårørende og for samfunnet at vi gir feil behandling. Mange faller utenfor og blir uføre, noen begår selvmord. Manglende prioriteringer og lite kunnskap skaper store forskjeller i hva slags hjelp pasientene får, oppsummerer NAPP-lederen.
Derfor mener Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) at det trengs en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser i Norge.