Siv May Nesse er psykiatrisk sykepleier og jobber som oppsøkende veileder i NAV Sandefjord. Nesse og hennes kolleger, så at det var vanskelig å få tak i dem som ramlet helt ut, som gjerne ruset seg, som ikke hadde noe sted å bo og som sov på sofaen til en kompis. Det bestemte de seg for å gjøre noe med.
- Mange brukere faller også utenfor fordi de ikke henger med digitalt. Det å skulle orientere seg på NAVs sider kan være vanskelig når man ikke har gjort det før, sier Nesse.
Hun har erfaring med at de fleste av dem som både har en psykisk lidelse og ruser seg, ikke oppsøker NAV.
- Mange har ramlet så langt ut, at bare det å fylle ut et skjema blir helt uoverkommelig og et nederlag. Det er mange som går på sosialhjelp altfor lenge fordi de ikke møter opp til avtaler på NAV-kontoret. De kan ha andre rettigheter, men det innebærer en del forpliktelser de ikke klarer å følge opp, sier Nesse.
Kontor i bilen
Nesse og NAV-kontoret i Sandefjord startet et lite prosjekt i 2018 der de prøvde å følge opp dem som falt helt ut. Prosjektet utartet, og i dag reiser Nesse rundt og følger opp rundt 30 mennesker. Rundt halvparten er mennesker i ROP-gruppen, som har en samtidig psykisk lidelse og ruslidelse.
- De fire siste årene, har jeg hatt kontor i bilen. Jeg har med meg PC og kjører rundt og møter brukerne der de er, gjerne hjemme hos dem, sier Nesse og understreker at hun har tilgang på kontor dersom de ikke kan møtes andre steder.
- Jeg er også tilgjengelig og kan kontaktes på alle sosiale medier, sier hun.
Les også: Kanaldirektøren i NAV: - Vi har kanskje lagt lista litt høyt
Tilgjengelighet er det eneste som funker
- Den tilgjengeligheten er det eneste som fungerer på denne gruppen. Det oppstår ofte misforståelser og de kjenner seg stigmatisert. Mange er jo frustrert allerede før de går ned til NAV-kontoret, selv om svaret de får er positivt, sier Nesse, og forteller at de fleste er veldig positive til hennes oppsøkende virksomhet.
- Jeg kommer med et tilbud, ikke et krav. Jeg tar heller ikke noe fra dem. Det er en frivillig tjeneste, og de fleste som får tilbud, takker ja. Hvis de først har gått med på å jobbe med meg, så er det en del forpliktelser om at vi skal ha jevnlig kontakt. Ikke bare når de trenger penger, sier hun.
Vanskelig å nå dem som ikke er digitale
Ved NAV Ørland, jobber Runar Pedersen Holkestad som veileder. Han driver med oppfølging av arbeidssøkere i aldersgruppen 18 til 30 år. De er et team på seks stykker, der veilederne har noen færre brukere per veileder. De er opptatt av helhetlig oppfølging og relasjonsbygging.
- Vi ser at dem som ikke er digitale, er vanskelige å nå, siden mye av oppfølgingen skjer digitalt. Samtidig gir det oss en pekepinn på hvem som trenger hjelp. Ser vi at noen ikke svarer digitalt, ringer vi opp eller sender SMS. Vi ønsker å vise at vi bryr oss, sier Holkestad.
Les også: Foreslår digital vergetjeneste for dem som faller utenfor digitalt
For å nå de yngste, og bygge en god relasjon, har Holkestad og hans kolleger blant annet et samarbeid med oppfølgingstjenesten på videregående skole. Hver onsdag etter lunsj, er en veileder fra teamet tilgjengelig på skolen for samtaler, hjelp til jobbsøking og samhandling med oppfølgingstjenesten.
Har hatt møte i en traktor
Holkestad forteller at de ønsker å tilpasse seg brukernes behov, så langt det lar seg gjøre. Noen bruker lang tid på å bli trygg. Holkestad møter gjerne brukerne der de ønsker å møtes. Det kan være hjemme hos dem, ute på tur eller på andre arenaer.
- Jeg har hatt møte i en traktor. Det var der personen følte mestring og hadde lyst til å møtes. I forrige uke, var jeg på geocaching. Da gikk vi sammen og prøvde å finne cacher mens vi snakket om alt mulig. Det handler om å skape en relasjon. Vi jobber ikke alltid med den raskeste veien til arbeid, men den riktige veien, sier han.
Les også: Digitalt utenforskap - hva gjør det med deg?
Psykiske utfordringer blant de unge
- Vi skulle gjerne hatt enda mer tid til brukerne. Det er mye psykiske utfordringer blant de unge voksne. Vi ser tydelig at jo tettere vi er på, jo bedre kjent blir vi og jo lettere er det å komme med rett hjelp til rett tid, sier Holkestad, og skryter samtidig av medarbeiderne og ledelsen ved NAV-kontoret.
- Vi er en gjeng med gode medarbeidere som tenker helhetlig og som ønsker å bli kjent med hele mennesket. Takket være vår leders fremoverlente arbeidsmetode, har vi fått midler til prosjekter og implementerer det vi har erfart inn i kontoret. Hos oss er det lov å være nysgjerrig på muligheter, sier han.
Familien i fokus
Liv Marit Rostad, er leder ved NAV-kontoret i Ørland. I tillegg til teamet der Holkestad jobber, har de også et prosjekt de kaller “Familien i fokus”. 15 familier får i dag hjelp gjennom dette prosjektet.
- Veilederne har færre brukere og dermed større mulighet til å følge opp tettere. Møtene foregår enten her på huset, eller hjemme hos familien, hvis de ønsker det selv. Det hender også at vi går en tur. Noen syns det er vanskelig å møte på NAV-kontoret av ulike årsaker. Da er det fint å kunne være fleksibel og møtes andre steder, sier Rostad, og understreker at tett, oppsøkende samarbeid er den beste formen å jobbe på.
- Når man er tettere på, kan man hjelpe brukeren på en grundigere måte. Vi får gitt mer helhetlig hjelp, noe som gjør at de ofte kommer raskere i jobb. Vi er et lag sammen med brukeren, sier hun.
Må være motivert og litt “på”
Som et tips til andre NAV-kontor, som ønsker å jobbe mer oppsøkende, forteller Rostad at de selv begynte i det små.
- Vi plukket ut et par områder der vi prøvde oss litt frem. Det kan være lurt å begynne med en gruppe som har tydelig behov for oppsøkende arbeid. Og så må man ha medarbeidere som er motiverte, og som ønsker å jobbe litt annerledes. Til sist må man være litt “på”, og følge med og søke om ressurser til prosjektene, sier Rostad.