- I dag skal all behandling være evidensbasert, men problemet er at vi ikke får evidens når det gjelder behandling av de sykeste. Det blir ikke forsket på dem med alvorlige sammensatte lidelser. Det er vanskelig, fordi folk er så forskjellige at det ikke er mulig å legge opp gode studier. Det betyr at vi må bruke kunnskapen fra andre områder, som egentlig ikke er gyldige, og overføre dem til den dårligste gruppen, sier Linderoth, som er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Linderoth forteller at å diagnostisere en person med alvorlig ROP-lidelse er som å skrelle en løk. Det dukker stadig opp nye ting og man må jobbe hypotesebasert. Dermed blir beslutningsgrunnlaget stadig endret.
- Her er det ikke snakk om å bruke behandlingsmanualer eller etablerte systemer. Man må hele tiden tenke og jobbe hypotesebasert og bruke hele bredden av fagkunnskapen sin, sier han.
Bør gå utenfor veiledere og Felleskatalogen
Linderoth mener Felleskatalogen er preget av at legemiddelfirmaene skal dekke seg juridisk ved erstatningskrav. Han tror leger er opptatt av at pasienten ikke skal dø med det de har skrevet ut i kroppen, og at det begrenser god behandling.
- Forskning viser jo at dette faktisk ikke er noe problem. Vi kan ikke bruke Felleskatalogen stringent. Det skal ikke være armer og bein, men vi kan og bør gå utenfor veiledere og Felleskatalogen når vi har god indikasjon for det og begrunner det godt i journalen. Dette krever imidlertid erfaring, systematisk evaluering og at man har trygge folk rundt seg, sier Linderoth.
Les også: Utviklingen i behandling av ROP-lidelser
Kan ikke tenke kost/nytte
Linderoth har også sett en utvikling der det legges mer og mer vekt på kost/nytte. Han mener kravet om raske resultater og sirkulasjon ødelegger for ROP-gruppen.
- Det går ikke an å tenke kost/nytte når en skal lage gode tjenester for denne gruppen. I alle fall ikke på den tradisjonelle måten. Vi er ikke på jobb for å få gode tall, og tid og utholdenhet er to nøkkelord. Dette er tross alt en høyt prioritert pasientgruppe. Å bygge allianse med en person med ROP-lidelse kan ta flere år. Jeg har selv opplevd at det fort tar 3-4 år før jeg kommer skikkelig under huden på folk. Men når man først gjør det, får man resultater og behandling og oppfølging kan bli svært kostnadseffektiv, men det er en lang investeringstid som må til, sier han.
Les også: - Utfordringene er der fortsatt
Etterlyser pakkeforløp for ROP
Lars Lien er psykiater, leder av Norsk psykiatrisk forening og faglig rådgiver ved NKROP. Han har registrert betydelig økt forståelse og kompetanse for mennesker med ROP-lidelser, men mener likevel vi har en lang vei frem til mål.
- Det er fortsatt en del silotenking, der vi behandler enten ruslidelse eller psykisk lidelse. Selv om det har blitt bedre, er det fortsatt for lite god, integrert behandling, sier han.
I dag finnes det kun pakkeforløp for enten psykisk helse, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller for barn og unge. Lien etterlyser et pakkeforløp for ROP.
Likevel står det heldigvis ikke helt stille. TSB har i dag har flere behandlingstilbud rettet mot dem som også har psykisk lidelse.
- Det er veldig spennende og godt nytt for ROP-gruppen, sier han.
Positivt med ACT og FACT
Nedleggingen av ROP-avdelinger og sengeplasser er noe psykiateren mener er en negativ utvikling for ROP-pasientene.
- I dag er mange av sengeplassene opptatt av mennesker som er dømt til behandling. Dette er plasser man kunne tenke seg at en del ROP-pasienter kunne profittert på å ha tilgang til, sier Lien.
Av positiv utvikling, drar Lien frem økt fokus på somatisk helse og utbyggingen av ACT og FACT.
- FACT har bidratt til at flere ROP-pasienter får bedre tilbud. Det er en flott utvikling. Hvis også IDDT blir tatt opp i helsetjenesten, vil det bidra til enda bedre behandling, sier han.
Nasjonal veileder for lokalt psykisk helse- og rusarbeid: Tydeliggjør kommunenes ansvar for ROP-brukerne
Fortsatt mye stigma
Selv om vi har kommet et stykke på flere områder er det ett område som står nesten helt stille, nemlig stigma og diskriminering av ROP-gruppen.
- Rus og psykisk lidelse ligger hver for seg helt nederst på lista. ROP ligger absolutt helt nederst. I tillegg er det ikke så mange som synes det er spesielt spennende å jobbe med denne gruppen. Det er dessverre fortsatt en viss grad av moralisme i faget vårt. Mange tenker at rusbruk er selvforskyldt og at det bare er å ta seg sammen, sier Lien.
- Forståelsen av avhengighet er mangelfull. Det er også forståelsen av god smertelindring, behandling for angst og uro og behov for bolig og arbeid. Her er det mye som fortsatt mangler, sier han videre.
Lien mener NKROP har gjort en god jobb med å sette ROP på kartet og bidra med kunnskap og gode innspill til hvordan vi kan bedre tjenesten.
- NKROP har virkelig talt denne gruppens sak. Det er det få andre som gjør.
Les også: Hvor inkluderende er egentlig nordmenn?
