- Kommunene vil bli bedre tjenesteytere

Bekymringsfulle funn

Tilsynet avdekket lovbrudd i syv av ti kommuner. Helsetilsynet var svært bekymret for at personer med samtidig rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) ikke mottok tjenestene de hadde behov for, og at dette kunne få alvorlige konsekvenser for deres helse- og livssituasjon.

Det ble påpekt svikt på ulike områder, med variasjon mellom kommunene. Helsetilsynet trakk, i sin oppsummeringsrapport fra 2019, frem noen områder som utmerket seg på tvers av mange kommuner:

• Tjenesteytingen var tilfeldig og lite planlagt
• Få planlagte tiltak for akutte forverringer og kriser
• Lite oppmerksomhet om brukernes somatiske helsesituasjon
• Lite veiledning med sikte på å mestre å bo
• Lite samordnede tjenester
• Mangelfull styring 

Kommunene tok tak

De daværende Fylkesmennene, nå kalt Statsforvaltere, fikk i oppdrag å følge opp kommunene hvor det ble påpekt lovbrudd. 

Arild Bækkevold innrømmer at arbeidet med å lukke alle tilsynssakene har tatt tid for noen av kommunene. Samtidig påpeker han at svært mange har jobbet iherdig med å utbedre tjenestene og rutinene sine.

- Jeg kan ikke snakke for hele landet, men mitt inntrykk er at vi fikk lukket de fleste tilsynssakene i løpet av det første halvåret. Mange kommuner visste at de hadde et forbedringspotensial og kom raskt i gang med utbedringsarbeidet etter tilsynet. 

Ønsker å bli kikket i kortene

Noen får kanskje negative assosiasjoner når de hører ordet tilsyn. Hva er ditt inntrykk?

- Erfaringen min er at kommunene ønsker å yte de beste tjenestene de kan gi og at de ønsker oss velkommen. Statsforvalteren blir også direkte kontaktet av kommuner for å få gjennomført tilsyn. Kommunene ønsker seg gjerne en gjennomgang av frittstående konsulenter som kan bistå med et utenfrablikk. Vi blir stort sett mottatt med åpne armer, kommenterer Bækkevold optimistisk.

Fokus på læring og delingskultur

Statsforvalterne skal ikke kun komme på tilsyn og påpeke lovbrudd. De har også et ansvar for å bidra til fagutvikling og kompetanseheving. 

I Innlandet har Statsforvalteren så langt initiert fire fagsamlinger for regionens kommuner, og fem nye er planlagt avviklet kommende høst og vinter. På disse fagsamlingene tas det tak i aktuelle temaer som har dukket opp i de ulike tilsynssakene.

- Det flotte med disse fagsamlingene er at de også fungerer som læringsarenaer på tvers av kommunegrensene. Kommunene er veldig villige til å dele erfaringer med hverandre. Dette har stor nytteverdi, mener Bækkevold.

Behov for bedre praksis for kartlegging og dokumentasjon

Et av områdene påpekt i Helsetilsynet sin oppsummeringsrapport fra 2019 var kommunenes manglende praksis for systematisk kartlegging og dokumentasjon. 

For at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse skal få faglig forsvarlige og individuelt tilpassede tjenester er det flere oppgaver kommunen må ivareta. Viktige elementer i tjenesteytingen og i dette tilsynet, var om kommunene ivaretar kravene til kartlegging, planmessig tjenesteyting, dokumentasjon og samhandling/ koordinering av tjenestene. På disse områdene var det svikt i større eller mindre grad i mange kommuner.

Sitat hentet fra Helsetilsynets rapport 7/2019

Dette er momenter Bækkevold fortsatt mener det må jobbes videre med.

- Bedre dokumentasjon, Individuell plan og bruken av denne, samhandling mellom ulike tjenestenivå - både mellom spesialisthelsetjenesten og internt mellom ulike enheter i kommunene er områder som kan bli bedre. 

- Det er imidlertid viktig å erkjenne at dette er kompliserte forhold og at det er mange som må involveres for å sikre gode tjenester til personer med ROP-lidelser. Det er ofte snakk om mange ulike tjenesteenheter innenfor en og samme kommune, i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Dette er pasienter med komplekse tjenestebehov, forklarer Bækkevold.   

Med tanke på kommunenes kartleggingspraksis mener seniorrådgiveren at de aller fleste kommunene kjenner til aktuelle kartleggingsverktøy, men at det ofte mangler rutiner for systematisk bruk og videre oppfølging av funnene som avdekkes gjennom kartleggingen.

- Mye handler om kompetanse og opplæring, samt ansvarsfordeling internt i kommunene. Det er kommunen sitt ansvar at tjenestene utøves forsvarlig. Jeg tenker god kartleggingspraksis er et godt utgangspunkt for å yte gode tjenester. Se for deg en orienteringsløper - et kart er et mye bedre utgangspunkt for å løpe ut i skogen, enn uten, kommenterer Bækkevold.

Nyttig for brukerne og tjenestene

Bækkevold mener en god kartlegging av brukerens behov også er hensiktsmessig med tanke på ressursbruk, og for å forebygge sårbarhet internt i tjenesteapparatet. 

Brukerne blir fort skadelidende dersom selvstendige tjenesteytere ikke dokumenterer arbeidet sitt underveis. Det blir tilnærmet umulig for andre kollegaer å yte tjenester dersom vedkommende skulle bli sykemeldt eller byttet jobb. 

God kartlegging av brukernes behov og dokumentasjon av tjenesteutøvelse er også viktig som styringsverktøy og for internkontroll.

- Det er verktøy som gjør det mulig for kommunene å vurdere hvorvidt de yter tilpassede tjenester for brukerne. 

- Samtidig gir det grunnlag for å vurdere om kommunene disponerer nok ressurser for å ivareta disse brukerne. Mange medarbeidere i norske rus- og helsetjenester rapporterer om høyt arbeidstrykk - sier de ikke har tid til dokumentasjon. Da er det viktig at kommunens ledelse kan gjenfinne dokumentasjon og stille spørsmål som - “har vi nok ressurser”?, avslutter Bækkevold.

Fagdag og lansering av nettressurs

Arild Bækkevold er en av innlederne du møter under den digitale fagdagen 9. juni.

KoRus-Øst, Statsforvalteren i Innlandet og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) inviterer til gratis digital fagdag om hvordan du får til god kartlegging av rus og psykiske helseproblemer.

Hovedmålgruppen er ledere og faglig ansatte i kommunene.

Samme dag lanserer KoRus Øst og NKROP en ny digital håndbok med samme tema. Denne gjøres tilgjengelig på Snakkomrus.no/snakkomrop