- Jeg hadde ikke vært her i dag, hvis jeg ikke hadde blitt utsatt for tvang. Tvang gjorde meg på sikt mottakelig for å ta imot behandling og hjelp, som igjen gjorde meg frisk. Jeg er oppriktig takknemlig for det, sier Andrea Holst, organisasjonsrådgiver i Erfaringssentrum.
Der og da hatet Holst helsevesenet og mente det var maktmisbruk. Hadde hun kastet seg inn i debatten om tvang da, hadde hun ment det skulle være nulltoleranse for tvang.
- Jeg ville jo ikke være der. Jeg ville ikke ha hjelp og jeg mente jeg ikke trengte hjelp, sier hun.
Roser personalet
Holst begynte å lese sin egen journal etter at hun ble frisk. Da så hun at hennes opplevelse av innleggelsen og tvangsbruken var veldig annerledes enn helsevesenet og hennes pårørendes opplevelser.
- Jeg begynte å forstå at min virkelighet kanskje ikke var den eneste hele og fulle sannheten. Kanskje det var en annen sannhet også, sier hun.
Når hun nå husker tilbake til tiden på Sandviken, ser hun at personalet gjorde alt de kunne for å hjelpe henne og for å gjøre tvangsbruken så skånsomt som mulig.
- De strakk seg langt for ikke å bruke tvang, og for å tilpasse seg meg og mine behov. Jeg blir skikkelig lei meg når jeg hører folk sier at helsepersonell utøver tvang bare for moro skyld, sier Holst.
Les også: Bruk av tvang - Hverdagen på en akuttavdeling
Flere stemmer
Nå ønsker Holst at flere stemmer skal bli hørt i debatten om tvang. Hun mener det ikke er helt innafor å ha positive opplevelser med tvang.
- Jeg er ikke for tvang, men jeg er heller ikke for en nulltoleranse. Jeg syns ikke tvang er løsningen på alt, jeg syns ikke vi skal gå for mer tvang, men vi må snakke om nyansene. Det blir fort en enten-eller-diskusjon. Da mister vi mye på veien. Kan vi ikke heller snakke om rett og feil bruk av tvang?
Les også: Erfaringer med åpen dør på Lovisenberg
Ble hetset
Holst har tidligere uttalt seg i mediene om sin positive erfaring med tvang. Det førte til at hun mottok både trusler og hets.
- Det knebler folk, og skaper ikke rom for en åpen og nyansert debatt. Vi kan ikke godta at bare én type erfaring kommer frem. Jeg har snakket med flere, både privat og i jobbsammenheng, som har et nyansert syn på tvang. Men vi mister veldig mange stemmer hvis vi bare tenker svart/hvitt, sier hun, og legger til:
- Jeg er veldig opptatt av å snakke på mine egne vegne. Dette er mine opplevelser. At andre har andre opplevelser av å ha blitt utsatt for tvang, og syns det var utelukkende fælt, er helt greit. Vi må få lov til å ha forskjellige opplevelser. Bare sånn kan vi lære mer og utvikle bedre behandlinger i fremtiden.
Les også: Dilemmaet med tvang