- Da jeg var innlagt på psykiatrisk sykehus, var nærhet til naturen veldig viktig for meg. Jeg ville bare ut, hele tiden. I begynnelsen måtte jeg gå ut sammen med noen. Da gikk vi gjerne en tur, eller satt oss på en benk og så utover vannet. Det var mye lettere å prate ute enn inne i et sterilt rom. Etter hvert fikk jeg gå ut alene. I naturen fant jeg fred, påfyll og nye impulser, sier Gudrun Breistøl, erfaringskonsulent på Lovisenberg Diakonale Sykehus, styremedlem i Fontenehuset Bærum og nestleder i Mental Helse Bærum.
Les også: Hvordan få til gode psykiatriske bygg ved samlokalisering med somatikk?
Naturen gjør noe med oss alle sammen
Den svenske behovsanalysen om arkitektur for psykisk helse - Lokaler for psykiatri, slår fast at den viktigste anbefalingen fra forskning og erfaring, er kontakt med natur. Analysen er utført i samarbeid med Sykehusbygg.
Når Gaustad etter planene flytter inn i nye Aker sykehus, rett ved Sinsenkrysset, frykter Breistøl at det vil gå ut over pasientenes tilfriskning.
- Du blir lagt inn i et blokkbygg med utsikt til neste blokk. Biltrafikken går like ved, og det er nesten ikke grøntområder på sykehusområdet. For å komme til nærmeste grøntområde, må man krysse veien. Det krever mye mer ressurser fra de ansatte, enn om naturen er rett utenfor døren, sier hun og legger til at det er en selvfølge at alle blir påvirket av omgivelsene.
- Tenk selv hvis du jobber i et kontorbygg der du ser rett inn i en høyblokk, i forhold til om du har utsikt utover Oslofjorden. Naturen gjør noe med oss alle sammen, enten man er frisk eller syk.
Les også: Erfaringer fra Kalnes
Føltes som å være i fengsel
Breistøl påpeker at utsikt og utsyn fra pasientrommet også er viktig. Selv om Blakstad sykehus ligger idyllisk og naturnært til, fikk hun i en periode rom med utsikt ut til sikkerhetsseksjonens luftegård.
- Jeg brukte 14 dager poliklinisk på å bearbeide inntrykkene. Folk stod rett utenfor vinduet mitt og røyket, og det var mye bråk og høylytte stemmer. Det var skremmende. I tillegg var det gitter rundt luftegården og balkongene, og jeg fikk en veldig følelse av å være innesperret. En fengselsfølelse, sier hun.
I naturen er det ikke noe sykelighet.
Cecilie Busch er brukerkonsulent ved NORMENT – Norsk senter for forskning på mentale lidelser, og frivillig i Bipolarforeningen. Hun sitter også i arbeidsutvalget i Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene.
Busch forteller at hun, akkurat som Breistøl, brukte naturen aktivt da hun var innlagt.
- Fra rommet, hadde jeg utsikt til en grønn hage med hekk, og hengende hager dannet et stort skjermet uteområde. Stiene inn i Nordmarka gikk rett bak bygget, og det ga frihetsfølelse å gå på tur både alene og med andre, sier hun.
- Naturen er normalitet. I naturen er det ikke noe sykelighet, der var alt det samme som før. Jeg fikk kjenne på den friske siden av meg selv midt oppi den akutte sykdomsfasen. I denne fasen var ikke samtalebehandling i fokus. Det var skjerming og å unngå å bli utsatt for stress som var viktig for tilfriskningen. Da var naturområdene essensielle, sier hun videre.
Tror økonomien styrer
- Vi er bekymret for at det er økonomien som styrer i disse samlokaliseringsprosessene, og ikke pasientenes beste. Jeg skjønner at det er lønnsomt på kort sikt, men jeg tror ikke det vil være lønnsomt på lang sikt. Jeg tror mange pasienter vil bruke lenger tid på å bli friske, og at man vil få flere reinnleggelser. Det er heller ikke så bra at man bygger ned langtidsplassene. Jeg syns det er en uheldig utvikling, sier Breistøl.
Busch nikker bekreftende, og legger til at hun savner flere brukerstemmer i beslutningsprosessene.
- Fra et pasientperspektiv, ser jeg begrenset nytte av selve samlokaliseringen. Jeg undrer meg over hvor stille prosessen har foregått, og i hvor liten grad pasientgruppene som skal behandles faktisk er involvert i beslutningsgrunnlaget. OUS har samarbeidet med både brukerutvalg og brukerråd, og brukerorganisasjoner har vært invitert til å uttale seg. Likevel finner jeg liten informasjon om hva pasientene tenker om samlokalisering, sier Busch, og etterlyser konsekvensutredninger i prosessen.
Les også: Er samlokalisering en god løsning for hele psykisk helsevern?
Ønsker ikke salg av psykiatribygg
Busch syns det er synd at helseforetak allerede har solgt psykiatribygg på naturnære tomter flere steder i landet.
- Salg er irreversibelt. For de eksisterende tomtene som er i prosess, tenker jeg det vil være fornuftig å beholde flere av dem til psykiatri. Dette til tross for om samlokalisering blir gjennomført. Vi i aksjonsgruppen krever at Stortinget instruerer helseforetakene om å fryse alt salg av de psykiatriske sykehusene med tilhørende tomter, inntil dette er konsekvensutredet og behandlet av Stortinget. Pasienter som har behov for lengre innleggelser, vil alltid ha nytte av naturnære beliggenheter med gode kvaliteter for tilfriskning, sier hun.