- Uten Individuell jobbstøtte (IPS) hadde jeg nok ikke stått her i dag, sier Thomas.
Han begynte å ruse seg på ungdomsskolen. Han hadde blitt mobbet fra han begynte i seksårsklubben, og hadde lite selvtillit, angst og dårlig evne til å takle dette på en god måte selv.
- Jeg var egentlig veldig motstander av rus og gikk med Mot-armbånd. Men det var nok å møte noen eldre gutter som ga meg selvtillit, og så begynte jeg å ruse meg, sier han.
Thomas var veldig funksjonell i mange år, selv om han ruset seg. Han var i jobb og gikk på skole. Helt til han begynte med heroin. Da raste alt. I dag er han rusfri og er LAR-bruker på det tiende året.
Rusfri, men livet var rævva
Knut Erik Bye jobber som metodeveileder i Hamarregionen. Han møtte Thomas for første gang i 2015. Han husker en gutt som var veldig trivelig, og som var like glad i å prate som han selv.
- På den tiden satt du mye hjemme og spilte Playstation. Du gikk på AAP, og du og veilederen din på Nav hadde begynt å prate om ung ufør, sier Knut Erik.
Thomas nikker.
- Jeg flyttet fra Kongsvinger til Rena for å skifte miljø. Det resulterte i at jeg satt mye alene i leiligheten min uten noe nettverk. Jeg var rusfri, men likevel var alt annet rævva. Det var egentlig ikke så mange grunner til å være rusfri. Jeg er veldig glad for at jeg ikke ble ufør. Jeg hadde egentlig en veldig hunger etter å være med i samfunnet. Men jo mer jeg satt hjemme, jo høyere ble terskelen, sier han.
Kronikk: Veien til arbeidslivet - min erfaring
- Ok, vi får prøve
Det var ruskonsulenten som tipset Thomas om IPS. Thomas var skeptisk, men bestemte seg for å gi det en sjanse.
- Ok, vi får prøve. Jeg sitter jo bare her og spiller likevel. Men jeg kunne ikke skjønne at noen ville ansette meg, med de hullene i CV-en og den bakgrunnen, sier han.
Thomas husker at Knut Erik hadde veldig tro på ham, og overbeviste ham sakte men sikkert om at han hadde mange ressurser.
- Vi behandlerne rundt deg hadde mye mer tro på deg enn du hadde selv. Og så var du heldig og hadde kanskje Norges beste fastlege, som var med oss hele veien. Du hadde flinke behandlere, flinke folk i LAR og flinke Nav-veiledere. Alle var enige om et felles mål som vi skulle nå. Etter hvert så vi at en liten gnist ble tent, sier Knut Erik, og legger til:
- Skal man bygge et hus, må flere yrkesgrupper jobbe sammen. Man trenger både rørlegger, murer, snekker og elektriker. Sånn er det med oss mennesker også. Vi må være flere yrkesgrupper som jobber sammen for å hjelpe.
Les også: - Slik jobber vi med IPS
Skulle han tørre å være ærlig?
Thomas hadde tidligere jobbet i elektrobransjen, men det var han ferdig med. Han hadde lyst til å prøve seg innen helsebransjen, og han hadde alltid drømt om å bli sykepleier. Det tok ikke veldig lang tid før han ble innkalt til jobbintervju på Ryslingmoen sykehjem på Rena. Da meldte det seg et dilemma. Skulle han tørre å være ærlig om at han gikk på LAR?
- Det er jo medisinskap på sykehjem, og skulle det skje noe, eller at noe ble borte, så var jeg redd for at jeg kom til å få skylden, sier Thomas.
Han valgte å være ærlig, og ble kun møtt med forståelse. Kort tid etter var jobben hans.
- Da var det fint å kunne ringe hjem til mor og fortelle at jeg hadde fått jobb, sier han.
Les også: Hvilke arbeidsrettede tiltak er best?
Samboer og to jenter
Så gikk det ikke mange måneder før Thomas ble kjæreste med en annen ansatt på sykehjemmet. I dag er de samboere og har to jenter på 5 år og 5 måneder.
Thomas har sluttet på sykehjemmet, og jobber nå som brukerspesialist i FACT Sør-Østerdal på Elverum og som erfaringskonsulent hos ROP-teamet i Løten kommune. Der bruker han sin egen erfaring og anbefaler varmt IPS til brukerne.
- Jeg har veldig mye å takke IPS for, ler han.
Hekta på jobb
Eline Borger Rognli er forsker ved Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning, Oslo Universitetssykehus. Hun er prosjektleder for Rusforsks studie Hekta på jobb. IPS er først og fremst utviklet for psykosepasienter. Der viser forskning at når man sammenlikner IPS med ethvert annet tiltak, er IPS overlegen. Både for å få folk i jobb og for å få folk til å stå i jobb over tid.
Eline og hennes kolleger ønsker å finne ut om IPS også er en god løsning for pasienter med en rusbrukslidelse eller om det må gjøres noen tilpasninger.
- Det slo meg at det var mye jeg ikke kunne hjelpe pasienten med. Vi var så opptatt av å ta rusen ut, men så fylte vi ikke på med noe. Arbeid fyller mange av de essensielle tingene, sier hun.
Nav og FACT Gjøvik: Samarbeid har bidratt til holdningsendring
Mange i jobb
- Vi har fulgt pasientene våre etter 6 og 12 måneder. Hovedmålet var å se hvor mange som har kommet i jobb etter 18 måneder. Vi vet hvor mange som har kommet i jobb i IPS-gruppen, og det er mange. Vi vet ikke ennå hvor mange som har kommet i jobb i kontrollgruppen, sier forskeren.
Ved 12 måneders oppfølging så forskerne at IPS bidro til både bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon, bedre funksjon og høyere tro på at arbeid er bra for helsen. I kontrollgruppa hadde livskvaliteten gått ned, og mange hadde mistet troen på at de kunne stå i en jobb.
Både Thomas, Knut Erik og Eline holdt innlegg under Skanrop 2023 på Hamar i begynnelsen av juni. Malin Bergseth, regional IPS-rådgiver ved Hadeland IPS Ressurssenter holdt også innlegg.