- Jeg syns det var en god opplevelse, og en god pause fra alt. Og så var det et fint opplegg med kontaktbetjent og jobb på kjøkkenet. Jeg måtte stå opp tidlig og ha oppstilling. Fikk inn nye rutiner. Jeg fant ut at jeg likte å jobbe og lage mat, og lære nye ting. Det fungerte veldig bra for meg, sier Wold, som i dag jobber som sosionom, foredragsholder og forfatter.
Deilig å være alene
Wold forteller at han syns det var deilig å være litt alene med tankene sine. Og nettopp det å tenke, er det mye tid til på fengselscellen.
- Det er mye tid til tanker, ideer og planer om hva man skal gjøre når man slipper ut. Jeg traff mye folk da jeg jobbet på kjøkkenet, men jeg syns nesten det ble litt for mye. Man kommer ikke overens med alle. Og så var det mye prat om kriminalitet og om hvem man kjente på utsiden. Det er jo et hierarki, og folk prøver å bygge et nettverk. Jeg var ikke så interessert i det. Derfor holdt jeg meg mye for meg selv og trente og leste bøker. Jeg er veldig glad for bibliotektilbudet i fengselet, sier han.
Hvis det var noe han savnet i fengselet, var det tilbud om å få bli med i et rusprogram.
- Jeg hørte aldri noe om det, selv om jeg nok hadde trengt det.
Les også: Kun 262 rusbehandlingsplasser i norske fengsler
Løslatelsen - en skjør prosess
Etter seks måneder, skulle Wold tilbake til samfunnet. Han var fast bestemt på å snu om på livet sitt. Wold ble pappa til en liten jente omtrent på samme tid da han skulle sone. Han skjønte at han ikke kunne fortsette sånn som han hadde gjort før, hvis han skulle være en god pappa for datteren.
- Løslatelsen er en veldig skjør prosess. Det blir lett forkludret hvis ikke ting legges til rette når man slipper ut. Mange blir ikke fulgt opp. Man får i beste fall en leilighet, og så blir man overlatt til seg selv. Mange har også problemer med rus, sier Wold.
Les også: Viktig med integrert oppfølging etter fengselsstraff
Måtte bygge seg et nytt liv
Wold hadde en leilighet fra før, men det var også det eneste han hadde styr på. Nå startet jobben med å bygge seg et nytt liv.
- Mange sier at soningen begynner når man slipper ut. Jeg hadde en gjeld på 1,4 millioner kroner, og hadde ikke åpnet posten min på syv år. Jeg oppsøkte Nav og ble sosialklient. Der fikk jeg en veileder og etter hvert en alright saksbehandler. De hjalp meg med og søke om gjeldsordning, og jeg fikk arbeidsavklaringspenger, sier Wold, og legger til at det tok to år å få til en samlet gjeldsordning.
- Det var ikke alle kreditorene som var så interessert i det, sier han.
Ble møtt med latter
Da Wold fortalte på Nav at han ønsket å begynne å studere sosialt arbeid, ble han ikke møtt med jubel.
- Den første saksbehandleren min, lo av hele forslaget, og sa at jeg bare kunne glemme å bli sosionom, sier Wold.
Likevel var han fast bestemt på at dette var noe han ville gjennomføre.
- Jeg hadde ingen voldsdommer, så jeg fikk politiattest. Og så hadde jeg gode karakterer fra videregående og kom rett inn på studiet. Året etter jeg slapp ut, begynte jeg å studere, sier han.
Jobber med unge voksne
I dag jobber Wold som sosionom i Nav Sagene. Han jobber med unge voksne, og prøver å forhindre at de blir passive sosialhjelpsmottakere.
- Jeg jobber ofte med de tunge sakene som krever både fagkunnskap og gatekapital for å stå i. Jeg vet godt hvordan det er å leve i et samfunn der man ikke blir godtatt og inkludert. Det er fordel i den jobben jeg har nå, sier han.