- Jeg ble utrolig glad da det kom en retningslinje for ROP-pasienter for ti år siden. Jeg hadde en forventning om at når det endelig kom en retningslinje, så var det noe tjenestene kom til å ta i bruk. Derfor er det forferdelig trist og alvorlig at det virker som at de fleste som jobber i tjenestene ikke aner at ROP-retningslinjen finnes. Det sier Erik Torjussen, fagrådgiver i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-Larm.
ROP-retningslinjen ble lansert i 2012, og er en nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser.
Brudd på lovverket
Helsetilsynet gjennomførte to landsomfattende tilsyn i 2017-2018 med tjenester til personer med psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblem. Torjussen var fagrevisor med egenerfaring i flere av tilsynene. Tilsynet omfattet både spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.
I syv av ti kommuner hvor tilsynet ble gjennomført, konkluderte fylkesmannen med brudd på krav i regelverket. I spesialisthelsetjenesten, konkluderte fylkesmannen med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn.
Les mer om tilsynet: Alvorlige svakheter i tilbudet til ROP-brukere
- Noe av det vi spurte om da vi var ute på tilsyn, var om de kjente til retningslinjene. Det var det få som gjorde. Én av lederne sa at han hadde lagt den ut på bordene i lunsjen, og det var det. Det virker som at retningslinjene ikke når frem til dem som er i direkte pasientkontakt, sier Torjussen, og mener flere av anbefalingene burde vært lovpålagt.
- Det står “bør”. Det betyr at man skal, men at det ikke er lovpålagt. Så avdekkes det gang på gang at bør-anbefalinger ikke blir fulgt opp, sier han.
Vanskelig med samtidig behandling
Torjussen trekker spesielt frem samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern som et område det er vanskelig å få til. Ifølge ROP-retningslinjen skal psykiske lidelser og ruslidelser behandles samtidig.
- Jeg har flere eksempler der det har vært vanskelig å få til samarbeidsavtaler mellom TSB og psykisk helsevern, sier Torjussen og kommer med et eksempel fra en ansvarsgruppe han sitter i:
- Denne personen kom ut fra fengsel, og hadde kommet til den erkjennelsen at han trengte hjelp for sine psykiske lidelser og sitt rusproblem. Vi ble enige om at vi skulle søke han inn til behandling for ROP-lidelser. Vi fikk svar fra psykisk helsevern at han hadde så store rusproblemer, at de ikke kunne gi han behandling. Fra TSB fikk vi svar at han hadde så store psykiske problemer at han ikke passet inn i TSB.
Les også: ROP-retningslinjen ti år - Manglende kartlegging av pårørende
Kaller det ansvarsfraskrivelse
Torjussen forteller at han har spurt den tidligere helseministeren og statssekretæren om hvem som egentlig har ansvaret for implementering av retningslinjen.
- De svarte at Helsedirektoratet har ansvar for den faglige biten, og så er det de regionale helseforetakene som skal følge det opp. Helseforetakene sender ansvaret videre til klinikkdirektørene, som igjen sender det til avdelingslederne, som sender det til enhetslederne. Enhetslederne har ikke hørt om retningslinjen. Det er snakk om en enorm ansvarsfraskrivelse, sier Torjussen.
- Det er veldig trist, for jeg er helt sikker på at dersom ROP-retningslinjen hadde blitt fulgt, så hadde det betydd enormt mye for pasientene, legger han til.