Myller forteller at ordet recovery henger sammen med “illness", og innebærer “å bli frisk". Det tilhører en sykdomsmodell som feltet har brukt mange år på å fjerne seg fra.
- Det ligger mye makt i ord, og ord definerer virkeligheten. Med ordet recovery vikler vi oss inn i denne forkastede sykdomsmodellen der “eksperten” forteller “mottakeren” at han trenger å “bli friskere”. Intensjonen er nok god, men denne dårlig skjulte henvisningen til sykdom synes jeg er veldig betenkelig, sier han.
- Recovery er dessuten et ord som ikke ligger så greit på tungen. Det er et utenlandsk fremmedord, og det er ikke gitt at alle vet hva det betyr, sier han videre.
Les også: - Bra at folk ikke helt vet hva recovery er
Discovery, ikke recovery
Hadde Myller fått bestemme over valget av engelsk ord, hadde han skrotet ordet recovery, og erstattet det med ordet discovery.
- Kanskje det å få et bedre liv handler vel så mye om å oppdage noe som å gjenvinne noe. Mange mennesker som har fått seg noen trøkker har ikke en livshistorie med så mange høydepunkter som skal gjenvinnes. Kanskje trenger man å oppdage nye ting som er bra, sier han.
Pusher recovery
- Ordet recovery blir pushet av kompetansemiljøer, mitt eget inkludert. Jeg tror pushingen har sammenheng med at vår bransje er som alle andre bransjer, med krav til å utvikle nye produkter som kan markedsføres. Det lages kurs og skrives bøker og ordet surrer rundt, sier Myller, som har følelsen av at innsalget mot kommunene ikke går så veldig bra.
- Mitt inntrykk er at kommunene ikke setter veldig stor pris på begrepet. De setter pris på innholdet, men ikke på selve begrepet. Jeg tror salget går dårlig til brukeren også, og jeg tviler på at det er veldig mange tjenestemottakere som har et sterkt forhold til ordet.
Les også: En enkel metode for å jobbe recoveryorientert
Må ikke fungere som et tvangsmiddel
Korus-rådgiveren er bekymret for at recovery tas til inntekt for en strømlinjeformet tjenesteutvikling, og at begrepet kan brukes som en sovepute.
- Jeg er bekymret for en utvikling der recovery-begrepet helt mot sin hensikt inngår i strømlinjeformede tjenester som i praksis fungerer som tvangsmidler. Hvis for eksempel arbeidsplikt blir rettferdiggjort som «skritt mot recovery», blir det veldig feil, sier Myller.
- Ordet kan også fungere som en sovepute for kommunene. Når brukeren settes i førersetet, risikerer vi at kommunen bevisst eller ubevisst reduserer eget ansvar. Kommunen skal ikke lenger ensidig serve brukeren, og mye står og faller på brukeren selv. Det er vel og bra, men kan misbrukes. Nettopp dette er et poeng som brukerorganisasjoner løfter. I andre land der staten ikke tar velferdsregningen, er det fort gjort at recovery blir brukt til å kutte kostnader, sier han videre.
Les også: Hvilken betydning har bolig, støtte og deltakelse for recovery?
Mye under paraplyen
Recovery er et paraplybegrep som favner veldig mye. Kan det bli for mye?
- Det som er bra med paraplybegreper er at de hjelper oss til å samle ting, se sammenhenger og lage sammenhenger. Risikoen er at det fort kan sprike litt, hvis det er veldig mye som skal inn under paraplyen. Sånn er det med recovery, sier Myller.
Ja, for hva er egentlig recovery?
- Noen sier at recovery er en prosess. Noen snakker om at det er en metode. Andre kaller det en bevegelse. Noen sier det er en filosofi, mens andre igjen sier det er et helt kunnskapsfelt. Det kan bli litt mange definisjoner, og det er ikke så rart at noen sliter med hva det egentlig er, sier Myller.
Han mener vi må bestemme oss for hva som skal inn under recovery-paraplyen. Vi må ta noen valg.
- Det er så mange nå som vil inn under paraplyen med sine synspunkter, og det er ingen som sitter og bestemmer hvem som skal inn og hvem som må stå ute i regnet. Kjernen handler om brukeren selv og at recovery må sees på som en relasjonell prosess. Det må vi ikke glemme, sier han.
