Bakgrunn
En av de største utfordringene i de norske helse- og velferdstjenestene er det komplekse og fragmenterte tjenestesystemet. Det er mange tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og disse tjenestene framstår ofte som lite koordinerte og integrerte.
For personer med psykiske lidelser, og/eller rusproblemer og med store og sammensatte tjenestebehov, er dette en spesielt stor utfordring.
For å imøtekomme og bøte på disse utfordringene har norske helsemyndigheter de siste årene stimulert til utprøving av ulike modeller for bedre samhandling.
Siden 2009 har det vært en nasjonal satsning på samhandlingsmodellen Assertive Community Treatment (ACT) og fra 2013 på Flexible Assertive Community Treatment (FACT).
De to modellene er forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Det primære målet er at de fleste tjenestene skal gis fra teamet.
Det finnes imidlertid andre personer med mindre alvorlige psykiske lidelser, men med store og sammensatte tjenestebehov, som også møter et fragmentert og lite koordinert tjenesteapparat. Denne målgruppa ivaretas ofte ikke av ACT eller FACT.
Videre er det regioner i Norge som har for lavt befolkningsgrunnlag og for lange reiseavstander til å implementere FACT-modellen. Det er derfor behov for å prøve ut andre samhandlingsmodeller enn ACT og FACT.
Valdresmodellen er et slikt eksempel, og er opprettet for å styrke samhandlingen mellom ulike tjenesteaktører for ulike grupper i befolkningen med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og som har behov for tjenester fra flere instanser både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Formål
Formålet med den forskningsbaserte evalueringen av Valdresmodellen er å følge utprøvingen av en ny tjenestemodell i psykisk helsevern i Valdresregionen, og å innhente erfaringer fra både tjenesteaktører, brukere og pårørende for å videreutvikle modellen. På bakgrunn av denne kunnskapen er målet å videreutvikle en modell for samhandling som gir helhetlige og integrerte tjenester. Det er også et formål å identifisere viktige komponenter for samhandling.
Prosjektets omfang
Prosjektet består av tre arbeidspakker:
Arbeidspakke 1: Organisering av tjenester og erfaringer fra sentrale tjenesteaktører
Ansvar for gjennomføringen: Anne Landheim, Sigrun Odden, Tore Bonsaksen, Bjørn Stensrud.
Arbeidspakke 2: Erfaringer og opplevelser fra brukere/pasienter og pårørende når det gjelder samhandling og organiseringen av tjenester i psykisk helsefeltet
Ansvar for gjennomføringen 2.1 Brukerundersøkelse: Hanne Kilen Stuen, Børge Baklien, Ann-Mari Lofthus, Tone Meisdalen.
Ansvar for gjennomføringen 2.2 Pårørendeundersøkelse: Randi Martinsen, Ann-Mari Lofthus, brukerrepresentant(er) med pårørendeerfaring fra psykisk helse.
Arbeidspakke 3: Evaluering av måloppnåelse
Ansvar for gjennomføringen: Tore Bonsaksen, Bjørn Stensrud, Sigrun Odden, Anne Landheim
