Mange boksider er skrevet om elendighet og alt som ikke går bra med personer med rus- og psykisk lidelse. Nå foreligger boka «Et bedre liv – Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer», som nok er den første norske boka med brukerhistorier om bedring fra rus- og psykiske problemer.
– Vi ville vise at det er mulig å oppnå et bedre liv og bedring, og vi ville lage en bok som formidlet kunnskap og erfaringer fra folk som selv har opplevd recovery, sa hovedredaktør Anne Landheim, forskningsleder i Kompetansetjenesten ROP, da boka ble lansert på Litteraturhuset.
Les også: Ny bok om bedringshistorier
Erfaringsbasert kunnskap
Rundt 90 personer hadde møtt opp for å feire utgivelsen. Kjernen i boka er fjorten bedringshistorier skrevet av personer som har opplevd rus- og psykisk lidelse. De fjorten historiefortellerne ble bedt om å svare på to spørsmål:
Hva har bedring innebåret for deg?
Hva var viktige faktorer i din bedring?
Resultater er fjorten ærlige, modige historier som viser fjorten ulike veier inn i rusmisbruk, og fjorten veier ut.
– Selv om historiene er forskjellige, ser vi at det er noen tema som går igjen: Bedring skjer ikke fra en dag til en annen. Og bedring handler om å få et bedre liv, ikke et problemfritt liv, understrekte Landheim.
Se ROP-TV: Hva er recovery for ROP-pasienter?
Aktivitet viktig i bedring
Aktivitet er en faktor som nevnes av alle som viktig i deres bedring.
– Det kan være fysisk aktivitet, musikk, kunst eller å få seg hund. Men meningsfull aktivitet er en uunnværlig del i bedringsprosesser, viser denne boka, sa Landheim.
Hun håper boka vil bidra til å anerkjenne erfaringsbasert kunnskap.
Recovery som politisk prosjekt
Professor Marit Borg deltok på lanseringen, og benyttet anledningen til å påpeke at recovery er et politisk prosjekt. Det handler om retten til å ha en jobb, til å ha noe å leve av og et trygt sted å bo. Borg mente boka «Et bedre liv» vil være viktig lesing i mange miljøer. Blant brukere og pårørende håpet hun boka vil bidra til å holde håpet og motet oppe.
– Jeg håper fagmiljøet vil bli minnet om hvor viktig det er med vidsyn. Vi må sette personen foran retningslinjer. I tillegg må fag- og forskningsmiljø være lydhøre. Hvem bestemmer hva et godt liv er? Vi må tro på det brukerne sier, lytte til hva personen det gjelder sier er viktig, understrekte Borg.
Les også: Hva bidrar til recovery?
Ta tilbake tapte rettigheter
Hun minnet om at recovery handler mye om å ta tilbake rettigheter som er blitt tapt. Recovery handler om å ha et liv, ikke bli kvitt symptomer. Recovery er ingen behandlingsmodell. Det startet som et opprør mot utenforskap i samfunnet og i helsetjenestene, ifølge professoren.
– Slik jeg leser boka handler det om mot og kraft og veivalg. Folk tar ulike valg, og det er slett ikke sikkert at alle valgene er like populære blant fagmiljø eller familiemedlemmer. Men personen har rett til å velge, rett til å bestemme over eget liv, sa Borg.
Les også: Erfaringer med recovery-verksted i Asker