Én gang i måneden brukes Frivillighetens Hus i Asker som møtested for kommunens recovery-verksted. Ideen er engelsk, utforming er lokal. I England tilbyr «recovery-colleges» opplæring og utdanning fra personer med brukererfaring.
Alle skal bidra
I Asker har man valgt å kalle ordningen «recovery-verksted» fordi alle som kommer, skal bidra. Og når man kommer på verksted, legges yrkestittelen igjen utenfor døra. På recovery-verksted er alle deltakere.
– Grunnsteinen i recovery er å møte folk som folk. Prinsippene vi jobber etter er likeverd, samarbeid og annerkjennelse. På recovery-verksted har alle likeverdig kunnskap og erfaring, vi anerkjenner hverandres kompetanse og innspill og vi skal samarbeide for å få mer recovery-orienterte tjenester, forklarer sykepleier og prosjektrådgiver Marielle Andersen fra Asker kommune.
Les også: 100 råd som fremmer recovery
Arena for dialog
Recovery-verkstedene skal være en arena for dialog, hvor ulike erfaringer bringes inn. Siden oppstarten har Andersen og hennes kollegaer hørt flere sukke: «Recovery er gammelt nytt. Vi har jo alltid jobbet slik,» lyder det kritiske refrenget.
– Til kritikerne av recovery vil jeg bare si: Vi har ikke alltid jobbet slik. Altfor lenge har vi vært opptatt av å spørre: «Hva feiler det deg?» Når vi jobber recovery-orientert, spør vi: «Hva er viktig for deg dagen i dag?» Recovery-perspektivet handler også om å utfordre maktforholdet i tjenesten. Behandling og tiltak skal være på brukerens premisser, mener Andersen.
Se ROP-TV: Hva er recovery for ROP-brukere (Intervju med Lars Lien)
Mål for verkstedene
Recovery-verkstedene har flere mål. I tillegg til det overordnede målet om å bedre tjenestene, skal verkstedene blant annet bidra til sosial deltakelse, gi støtte til recovery-prosesser og styrke mulighetene for ansettelse av erfaringskonsulenter.
Tema og fokus for verkstedene bestemmes utfra hva deltakerne mener er viktig. Asker kommune har nylig omorganisert deler av virksomheten, og da har spørsmålet om hvordan få mer recovery-orienterte tjenester blitt diskutert på verkstedene. Et annet viktig diskusjonstema har vært: Hva er en god hjelper?
Les også: Ønsker opplæring i recovery og endringsarbeid
Er velmente råd gode råd?
– Jeg tror mange fagpersoner kan få seg en øyeåpner på verkstedene. Selv har jeg lært mye om hvordan det jeg mener som velmente råd, kan oppfattes svært negativt av brukere. Jeg har godt av å bli minnet på at det som er et godt liv for meg, ikke nødvendigvis er et godt liv for alle. Andre kan ønske å leve annerledes, forteller Andersen.
Et spørsmål som har opptatt verksted-deltakerne er kommunikasjon mellom bruker og fagperson. Noen fagpersoner ønsket innspill om det var ok å si at relasjonen ikke fungerer? Og hvordan skal det eventuelt sies?
Vil ha flere brukerstemmer
Prosjektperioden for recovery-verkstedene, som er et samarbeid med Høyskolen i Sørøst-Norge, løper til 2017. Målet er å bli et varig tilbud, men Andersen er tydelig på at utfordringer gjenstår.
– Det kommer mellom 25-30 deltakere på hvert verksted. Er dette nok? Hvem er det som kommer, og som følge av det, hvilke stemmer er det som blir hørt? Er det bare de sterkest brukerstemmene vi hører?
Blant annet for å sikre at flere brukere kommer til orde, ønsker Andersen og hennes kollegaer å starte recovery-verksted i noen av kommunens botilbud høsten 2016.
– Det vil være svært interessant å diskutere for eksempel hvordan recovery-orientert arbeid kan se ut i en bolig for mennesker med ROP-lidelser, sier Andersen.
Det lokale viktigst
Asker kommune har nå to og et halvt års erfaring med recovery-verksted, men Andersen sier at kommunen verken kan eller skal være en modell for hvordan recovery-verksted organiseres i Norge.
– Lokale forhold er så viktige at ethvert recovery-verksted må tilpasses lokalmiljøet, understreker hun.