Nilsen ble innlagt første gang som 19-åring, på grunn av angst og depresjon. Da han var i 20-årene, studerte han i Stavanger. Han strøk på eksamen, sto uten jobb, hadde få venner og ingen familie i byen. Han ble mistenksom, redd for at noen var ute etter han, stolte ikke på at familie og venner ville ham vel.
Gjort i beste mening
Han isolerte seg, og de få gangene han våget seg ut av leiligheten, havnet han i konflikt med folk på byen. Til slutt var det foreldrene hans som fikk ham innlagt ved sykehus, mot hans vilje, da han var 23 år.
– Å bli tvangsinnlagt var brutalt, men i dag vet jeg at det var helt nødvendig og gjort i beste mening, forteller Nilsen.
LES OGSÅ: Innvandrere hyppigere innlagt på tvang
Tok for lang tid
Han ble dårlig igjen som 28-åring. Nok en gang var det foreldrene som ønsket ham til behandling, Nilsen selv nektet. Det tok nesten fem måneder fra foreldrene første gang tok kontakt med hjelpeapparatet til Nilsen ble tvangsinnlagt ved psykiatrisk avdeling.
– Veien til tvangsinnleggelse bør ikke være så lang. Det er for stor belastning for pårørende, mener Nilsen i dag.
Ved siste innleggelse fikk han diagnosen paranoid schizofreni og ble foreskrevet antipsykotiske medikamenter.
Se ROP-TV: Tvungen psykisk helsevern uten døgn
Mestrer angsten
For å bli frisk, har det vært viktig å lære å mestre angsten. Nilsen har lært at angsten ikke er farlig, bare ubehagelig. Han har fått innsikt i sykdommen og kjenner varselsignalene. Arbeid har også vært en viktig tilfriskningsfaktor. Nilsen er utdannet grafisk designer.
– Å ha en meningsfull hverdag, med en sjef og kollegaer å forholde seg til, som stiller krav, det har betydd mye. Jobben gir meg mindre tid til indre tanker, og har frigjort meg fra økonomiske bekymringer.
Et godt liv
I dag er Nilsen stabilt medisinert, følges opp av fastlege og lever av å holde foredrag. Nilsen har skrevet boken Utenpå meg selv, hvor han deler sine erfaringer fra psykisk helsevern.
– Selv om du får en psykisk lidelse, kan du leve et godt liv, avslutter han.