Forskere har lenge klødd seg i hodet over den kjente sammenhengen mellom alkoholmisbruk og stemningslidelser. Er det symptomene som kommer først? Noen forskere har ment det – pasienter med affektiv lidelse som opplever plagsomme symptomer forsøker å linder plagene med alkoholen. I så fall er alkohol en form for selvmedisinering. Denne hypotesen er velkjent og velbrukt, men er forsket lite på.
Den andre muligheten er at alkoholmisbruket er der før symptomene – og at pasienter som drikker mye har økt risiko for depresjon.
De usynlige pasientene
Det fins også en tredje mulighet – at symptomer og alkoholmisbruk begge kan utløse hverandre. Nettopp dette er utgangspunktet for en ny og omfattende studie fra USA som har fått mye omtale, blant annet i British Medical Journal.
Forskerne bak den amerikanske studien ønsket å finne ut mer om den store gruppen av pasienter med psykiske lidelser og alkoholproblemer som ikke oppsøker hjelp. Denne gruppen har det eksistert lite kunnskap om – tidligere forskning om forbindelsen mellom alkoholavhengighet og affektive lidelser har som oftest fokusert på innlagte pasienter med alvorlige psykiske lidelser.
Også ved lettere lidelser
43 093 personer deltok i ble intervjuet om rusbruk og psykiske problemer i 2001 og 2002. 34 653 av disse ble intervjuet på nytt i 2004 og 2005.
Forskerne fant en tydelig sammenheng hos de av deltakerne som oppfylte alle, eller noen av, kriteriene for affektiv lidelse. Dette gjaldt for både menn og kvinner i alle aldre, og på tvers av etnisk tilhørighet, noe som stod i motsetning til hva forfatterne hadde forventet å finne.
12 prosent av alle nye tilfeller av alkoholavhengighet, og 30 prosent av alle tilfeller av vedvarende alkoholavhengighet, kunne i studien knyttes til selvmedisinering med alkohol, hos personer med økt eller nedsatt stemningsleie.
Det mest overraskende funnet i studien handlet om deltakerne som ikke møtte alle, men bare noen av, kriteriene for affektiv lidelse: Disse personene hadde like stor risiko for å utvikle alkoholavhengighet som deltakerne med erkjent bipolar eller depressiv lidelse. Forfatterne poengterer at hjelpeapparatet ikke alltid fanger opp personer med lettere stemningsleielidelser, og at denne pasientgruppen ofte går uoppdaget og ubehandlet.
De konkluderer også med at tidlige tiltak rettet mot selvmedisinering ved affektive lidelser, inkludert lette stemningslidelser, muligens kan forebygge alkoholavhengighet.
Over 40 000 deltakere
Deltakerne i studien var hentet fra the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions, NESARC, en nasjonal undersøkelse om rusbruk i USA, med 43 093 deltakere. Av disse ble 6000 personer inkludert i studien. Alle hadde rapportert om stemningsleielidelser og var blitt spurt om de selvmedisinerte seg med alkohol.
Når deltakere ikke møtte DSM-IV-kriteriene for alkoholavhengighet i det første intervjuet, men derimot ved oppfølging tre år senere, ble dette definert som nyoppstått alkoholavhengighet. Deltakerne som møtte kriteriene for alkoholavhengighet i begge intervjurunder, ble klassifisert som personer med vedvarende alkoholavhengighet.
To utfallsmål var av interesse for forfatterne:
nye tilfeller av alkoholavhengighet som hadde oppstått i tiden mellom de to intervjuene
antall tilfeller av vedvarende alkoholavhengighet i andre intervjurunde
Mulige skjevheter
Studien var en prospektiv studie. Prospektive studier følger en gruppe individer over tid for å kunne fastslå hvordan visse faktorer påvirker utfallsmål hos deltakerne.
En av fordelene med prospektive studier er at de strekker seg over lang tid, og at innsamling av data foregår ved regelmessige intervaller. Prospektive studier gir i tillegg mindre risiko for skjevheter (bias), sammenlignet med undersøkelser gjennomført i klinisk sammenheng.
Studier som denne er avhengig av at deltakerne er ærlige og presise i svarene sine. Dersom de har undervurdert hvor mye alkohol de drikker, eller hvor alvorlige symptomer de har, vil dette påvirke funnene i undersøkelsen. I tillegg kan ufullstendig informasjon om alvorlighetsgraden av de psykiske problemene også ha en effekt på resultatene.
Til tross for at forfatterne har tatt høyde for en del faktorer som kan knyttes til alkoholavhengighet, har de ikke kunnet favne alle, noe som også kan ha begrenset resultatene i studien.
Kilder:
Rosa M. Crum, MD, MHS; Ramin Mojtabai, MD, PhD; Samuel Lazareck, MD, MSc et. al: A Prospective Assessment of Reports of Drinking to Self-medicate Mood Symptoms With the Incidence and Persistence of Alcohol Dependence