Folk røyker og spiser for mye og trener for lite. Vi vet at det ikke er fornuftig. Likevel fortsetter vi. Det er sjelden det nytter å si «Nei, slik må du ikke gjøre». Behandlere er derfor opptatt av å utforske pasientens ambivalens og å få dem til å foreta besluttende endringsvalg.
Sjekket 119 studier
Endring må komme fra pasienten ved at de selv snakker om hvorfor endring må til. Motiverende intervju (MI) som samtaleform skal lokke fram endringsutsagn.
Målet er å skape mest mulig endringsprat i løpet av timen. «Jeg vil drikke mindre». Jo oftere pasienten sier det og hvorfor hun vil det, jo større er sjansen for endring.
– Hvis behandler derimot forteller hvorfor hun bør redusere bruken av alkohol, er sjansen mindre for at pasienten faktisk gjør det, sier førsteamanuensis Roger Hagen ved Psykologisk institutt ved NTNU.
Han studerer ulike behandlingsformer og har fulgt MI i 12 år.
Fem meta-analyser, hvor 119 studier ble gjennomgått, og en Cochrane-oppsummering, har sett på om MI nytter. Effekten av MI og hvor effektivt MI er sammenlignet med andre typer intervensjoner ble vurdert.
Snakker seg til endring
Resultatene viser at de personer som har mottatt MI har redusert deres bruk av rusmidler i mye større grad enn de som ikke har mottatt noen for behandling. Hvis MI sammenlignes med andre aktive behandlingsformer, er disse like effektive som MI i forhold til å redusere mengden av inntak av rusmidler
MI kan gjøre en forskjell når pasienten snakker seg til endring. Samtidig er det ikke antall utsagn omkring endring som kan gi nedgang i problematferd, men styrken i det enkelte utsagn. Styrken av forpliktelse blir også påvirket av underliggende dimensjoner som ønsker, mestringstro, behov, villighet til endring og grunner til endring.
Den terapeutiske relasjonen, med vektleggingen av empati, samt at man bekrefter og aksepterer klienten, kan ha betydning. Andre ting som kan være avgjørende for MI er terapeutens evne til å løse opp i pasientens konflikter, endring av hans eller hennes atferd og pasientens evne til å ta til seg tenkning og kunnskap.
Ville være en god far
Hagen brukte MI i behandling av en av sine pasienter. Mannen hadde sosial angst, depresjoner og unnvikende trekk. Det var vanskelig å få ham til å endre dette, og han hadde problemer med å utsette seg for ting han fryktet. Hagen ba ham tenke seg ti år fram i tid, hvor var han da? Da ville han ha jobb, kjæreste og barn. Hva slags far ville han være? En som var sterk, tok ansvar og var en god rollemodell, svarte mannen. Hvor langt er du fra der i dag, spurte Hagen? – Langt unna, svarte mannen.
– Dette ga en bra start rundt det å snakke om det som var vanskelig i dag. Vi begynte med målet. Etter ti behandlingstimer turte han å snakke om og å utsette seg for det vanskelige, sier Hagen.