Hva kan det spøkes med, hva er upassende å prate om? Mange mennesker med psykiske problemer og ruslidelse (ROP) mangler sosial trening. Etter flere år i ensomhet og i behandlingsapparatet, uten besøk eller noen å besøke, ingen arenaer for dugnadsarbeid eller deltakelse i samarbeid med skolen rundt ungene, vet de ofte lite om omgangsformer.
Starter klokken åtte
Ved Trondheimsklinikken starter en gruppe pasienter med ROP-bakgrunn behandlingshverdagen klokken åtte. Ansatte ved Klinikken, som er miljøterapeuter, fordeler oppgaver. Pasientene får ansvar og roller. Alltid er det noe som skal produseres eller utføres. Som å lage frokost eller vaske gulv. Og de skal trenes i å stå i dette over tid. Først noen timer, senere noen uker.
– De er gode på å trekke seg unna ved stress eller være impulsive. Plutselig kan de forsvinne midt i økta for eksempel for å møte kjenninger fra rusmiljøet, gå på kino eller sove, sier psykolog Nikolai Kahn ved Trondheimsklinikken.
– Må tåle tilbakefall
Han og Linda Rikstad, som er sosionom ved Klinikken, vet av erfaring at det er mulig å få ROP-pasienter tilbake i arbeid. Sosial trening, indre trygghet og tilrettelagte arbeidsplasser er noen av forutsetningene, mener de.
– Helsevesenet tåler at kreftpasienter har tilbakefall. Da må vi tåle tilbakefall også blant rusavhengige og at personer med psykiske lidelser har nedturer i kortere eller lengre perioder, sier de.
66 prosent av LAR-pasientene som følges opp av Trondheimsklinikken er arbeidsledige, 12 prosent har heltidsjobb. 15 prosent er på aktiv yrkesrettet rehabilitering. Uførepensjon eller alderspensjon er viktigste inntekt for én av tre LAR-pasienter.
• Holder til i Trondheim sentrum, og har tilbud om poliklinisk behandling, dagbehandling og døgnbehandling til rusavhengige.
• Er organisert i tre avdelinger; Poliklinikk rus, avhengighet og LAR, Ungdomsavdeling og Voksenavdeling.
• Har en pasientstyrt sengepost for ungdom der personer kan skrive seg inn for en kortere periode når livet blir for tungt. Her er det også en skjermingsplass i hver avdeling for inneliggende pasienter. I alt er det 34 døgnbehandlingsplasser fordelt på to avdelinger; ungdom og voksen.
• Har en poliklinikk for rusavhengige og LAR.
• Psykiatrisk Ungdomsteam er også lokalisert i klinikken. I tillegg til behandlingsavdelingene er klinikken også samlokalisert med Kompetansesenter Rus Midt-Norge.
Følges i tre måneder
Pasientene ved Trondheimsklinikken som skal ha bistand for å komme ut i jobb, er som regel ved klinikken i tre måneder, men det varierer etter individuelt behov.
– Dette er en takknemlig gruppe å jobbe med. Arbeidstakere generelt vil ha god lønn, en rask pc og frynsegoder. Disse pasientene har langt mindre krav. De vil endre livet sitt, er lojale og veldig lærevillige, sier Rikstad.
Må møte opp
Trondheimsklinikken kartlegger pasientens muligheter og egenskaper. Alle pasientene har individuell plan. Klinikken samarbeider med både private og kommunale tjenester i regionen og Nav. Et integreringstiltak i Trondheim kommune heter Brygga, et annet LAR-tiltak er å finne hos Stavne Gård, Metaprint, heter det, og her starter pasientene med arbeidstrening noen timer tre dager i uka. De får også hjelp med praktiske problemer i hverdagen.
På Brygga og Metaprint er det krav til rusfrihet, andre steder er det ikke krav til total rusfrihet, men de skal møte opp på jobb hver dag. Når Nav har ansvar er det krav til full rusfrihet i arbeidstiden.
Har for få tilbud
– Den gruppa som har færrest tilbud er de med flere psykiske lidelser og som ikke klarer å stå i vanlig arbeidsliv. Her ønsker vi flere tiltak og tilbud med lav terskel. Sliter du i tre måneder skal du likevel kunne få være i jobb, men slik er det for sjelden. Står du ikke i jobben så mister du tilbudet. Derfor trengs det flere og mer fleksible tilbud. Vi ønsker også at rusavhengige kunne få flere jobbmuligheter når de er rusfrie, sier Kahn.
Deres syn er at ansatte ikke har lov til å gi opp, uansett hvor håpløst alt kan virke for pasienten. De må alltid signalisere overfor pasienten at det er håp om endring. De bruker gjerne Tobias som eksempel. Han var sprøytenarkoman, drakk i perioder to liter sprit daglig, var psykotisk og ble stadig truet av B-gjengen på grunn av gjeld. I dag er han rusfri småbarnsfar, er gift og jobber som kokk.
LES OGSÅ: Uforklarlig at pasienten ble frisk