– Behandling beskytter mot død. Og ikke bare det, det lønner seg økonomisk for staten å sørge for langtidsbehandling for denne befolkningsgruppa, med tilhørende stabil og personlig oppfølging samt botiltak.
Det sier Edle Ravndal, forsker og førsteforfatter av artikkelen Rusmisbruk, angst og depresjon etter 10 år: En prospektiv undersøkelse av stoffmisbrukere med og uten LAR-behandling, nylig publisert i Nordic Studies on Alcohol and Drugs.
Fire intervjuer over ti år
Dette er en prospektiv studie der SERAF-forsker Ravndal og Grethe Lauritzen ved SIRUS har intervjuet 407 rusmisbrukere fire ganger over en ti-årsperiode.
Forfatterne ønsket å undersøke følgende:
Hvor mange av det opprinnelige utvalget (bortsett fra de 74 første MAR-pasientene) var i LAR ved siste observasjon 10 år etter rekruttering til undersøkelsen?
Hvordan var rekrutteringen til LAR fra de ulike tiltaksgruppene?
Var personene i LAR forskjellig fra de øvrige personene i utvalget ved inntak til behandlingen (baseline) og etter 10 år, særlig med henblikk på rusmisbruk og depresjon?
Hva var de viktigste prediktorene for å begynne i LAR i perioden 1998 til 2009?
Det finnes få undersøkelser som har intervjuet rusmisbrukere personlig, og som har fulgt utviklingen av den enkeltes psykiske lidelser og rusbruk over en lengre periode, ifølge forfatterne. Undersøkelsen til Ravndal og Lauritzen er unik i så måte: Forskerne intervjuet deltakerne personlig fire ganger i løpet av de ti årene som studien varte.
Se ROP-TV: Hva er oppnådd i LAR?
Metode
276 deltakere kom fra døgninstitusjoner for voksne, 31 personer kom fra kollektiver for ungdom og 100 fra polikliniske psykiatriske ungdomsteam.
Ved starten av studien kartla forfatterne ulike deler av deltakernes liv ved hjelp av målingsverktøyet Addiction Severity Index (EuropASI), blant annet utdanning, boforhold, arbeid, familieforhold/sosiale relasjoner, rusmiddelbruk, fysisk og psykisk helse, kriminalitet og prostitusjon.
Studiens funn
Etter ti år ble 73 prosent av deltakerne intervjuet, noe som er en meget god oppfølgingsprosent. 74 personer var døde.
40 prosent av deltakerne hadde begynt i LAR-behandling, og disse rapporterte i større grad angst og depresjon gjennom hele observasjonsperioden sammenlignet med ikke-LAR gruppa.
Bruken av heroin og kriminalitet ble betydelig redusert i begge gruppene, men bruken av cannabis og benzodiaspiner var ikke redusert i LAR-gruppa.
Den rapporterte kriminaliteten var svært lav i begge gruppene.
Se ROP-TV: Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene?
Bolig og arbeid
Forskerne fant ingen store sprik mellom de to gruppene når det gjaldt bosituasjonen til deltakerne etter ti år. 87 prosent av LAR-brukerne og 89 prosent av de øvrige deltakerne oppga at den vanligste bosituasjonen var egen leilighet eller hybel.
Bare 15 prosent av deltakerne i LAR hadde arbeid som den viktigste inntekten siste halvår mot 58 prosent blant de øvrige. Noe over halvparten av LAR-brukerne oppga uførepensjon som viktigste inntekt. I ikke-LAR-gruppa gjaldt dette bare 15 prosent av deltakerne. Det var også flere LAR-pasienter som oppga sosialhjelp som viktigste inntekt siste halvår, sammenlignet med de av deltakerne som ikke var i LAR.
Den sterkeste prediktoren for å begynne i LAR var hyppig bruk av heroin, samt det å skåre høyt på angst- og depresjonssymptomer.
Se ROP-TV: Housing First Bergen – Ditt hjem, dine valg
Snakket selv med deltakerne
Ravndal framhever det unike ved det at forskerne selv intervjuet deltakerne de to første årene i studien. Hun påpeker at deltakerne i undersøkelsen er en gruppe det ikke er lett å følge opp fordi de rett og slett er vanskelige å finne.
– Vi er veldig stolte av den gode svarprosenten vi oppnådde på alle de fire intervjutidspunktene, henholdsvis 91, 89, 82 og 73 prosent. Vi hadde medarbeidere som reiste land og strand rundt for å finne folkene våre og som aldri ga seg, forteller hun.
Viktig kunnskap om dødelighet
Ravndal trekker fram dødelighet som et av de viktigste punktene i studien:
– Det er ikke slik det påstås: At Norge har høyere overdose-dødsfall blant stoffmisbrukere som over tid bruker behandlingsapparatet. Det høye overdosetallet stemmer for de av brukerne som aldri er i behandling. Men undersøkelsen vår viser at dødeligheten blant våre deltakere, som er i behandling, er normal i internasjonal sammenheng, påpeker hun.
Ravndal framhever et annet viktig funn når det gjaldt dødelighet:
– Vi fant at absolutt høyeste dødelighet inntraff i løpet av de fire første ukene etter avsluttet behandling, og at det var betydelig flere pasienter som hadde falt ut av behandlingen som var blant de døde etter ti år.
Undersøkelsen viser at det gikk dårligst med de av deltakerne som sluttet prematurt i behandlingen. Ravndal påpeker at det er mange faktorer som spiller inn ved tilbakefall, men trekker fram én viktig faktor – psykiske lidelser.
Les også: Hvem dør av overdoser?
Store psykiske problemer som ikke forsvinner
Ravndal understreker at for alle de 407 personene som de intervjuet, var det i snitt ingen reduksjon i psykiske lidelser, hovedsakelig personlighetsvansker, angst og depresjon, gjennom de ti årene. Samtidig fant de at LAR-folkene rapporterte betydelig større psykiske problemer enn de som ikke var i LAR ved alle de fire intervjutidspunktene.
Den psykiske helsen hos brukerne endret seg ikke i det hele tatt, ifølge forskeren. Hun mener dette viser at pasientgruppa ikke får tilstrekkelig hjelp med rehabiliteringen og med å jobbe med de psykiske problemene de lider under.
Personlighetsforstyrrelser vanlig
– Mange har personlighetsforstyrrelser, med store relasjonsproblemer både i forhold til andre og til seg selv. De har høyt lidelsestrykk og er destruktive. Dette er en av grunnene til at de også så lett faller ut av behandling, sier Ravndal.
Hun viser til at mange også har unnvikende personlighetslidelser, noe som hindrer dem i å skape konstruktive sosiale nettverk og som gjør det vanskelig å lage gode settinger for dem med jobb, familie og lignende.
Les også: Må ta tak i personlighetsforstyrrelser ved ruslidelser
Trenger oppfølging i kommunen
– Følgelig er vi nødt til å legge mye mer vekt på at disse pasientene er i behandling og oppfølging over lang tid. Studien viser også at det ikke nytter å behandle heroinbrukere poliklinisk uten hjelp av substitusjonsmedisin, sier Ravndal.
Forskeren viser til at svært mange kommuner mangler vilje, kompetanse og ressurser til å fange opp rusbrukere når de fases ut til ansvarskommunene, både når de er såkalt «ferdigbehandlede» og når de avslutter behandlingen prematurt.
– Det skal sies at det ikke alltid er like lett å fange dem opp, særlig de som dropper ut. Mange av dem er lei behandling, de tror de greier seg på egen hånd, og får tilbakefall ganske raskt. Disse personene trenger å etablere funksjonelle relasjoner med oppfølgingskonsulenter som følger dem over lang tid – særlig når rusbruken igjen tar overhånd
Unge sliter veldig
SERAF-forskeren ønsker også å trekke fram at de hadde en gruppe av de aller yngste fra kollektivene med i undersøkelsen.
– De som kommer inn på kollektivene for unge på tvang, har sammensatte psykiske problemer og sliter veldig. De har ofte et høyt utagerende nivå og kommer fra svært belastede miljøer, forteller hun.
Forskeren mener tvang er nødvendig for denne gruppa, og viser til at de som var lenge i behandling, fordi de var der på tvang, var de som greide seg best på sikt. Mange var i skole eller hadde begynt å jobbe.
Les også: Bør flere rusmiddelavhengige tvangsinnlegges?
Vil bruke tvang mot ungdom
– Mange av disse ungdommene sier ”Hadde jeg ikke vært på tvang, hadde jeg aldri vært her jeg er i dag”, forteller Ravndal.
Hun mener at det er vanskeligere å holde på ungdommer som ikke er på tvang.
– Ved behandlingstiltakene får ungdommene stabile voksenpersoner som jobber med relasjonsproblematikk og de får tilbud om familieterapi. De går også på egen skole som tiltakene drifter. Disse tiltakene er så viktige, men det er dessverre ikke gitt at de greier å fortsette økonomisk sett, avslutter forskeren.
Les også: Flest kvinner tvangsinnlegges til rusbehandling
Kilder:
Edle Ravndal og Grethe Lauritzen. Rusmisbruk, angst og depresjon etter 10 år: En prospektiv undersøkelse av stoffmisbrukere med og uten LAR-behandling. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Volume 32. 2015.
Grethe Lauritzen, Edle Ravndal og Jonas Larsson. Gjennom 10 år. En oppfølgingsundersøkelse av narkotikabrukere i behandling. SIRUS rapport 6/2012, Oslo 2012.