Tre av fire nordmenn eier sin egen bolig. Seks prosent bor i kommunale boliger. Det skrives ukentlig i avisene om boligmangel, prispress og om de mange, mange som er på boligjakt.
– Det norske boligmarkedet gjør Housing First-modellen vanskelig, medgir Lars-Marius Ulfrstad avdelingsdirektør i Husbanken. Han deltok på Housing First-konferansen i Bergen i slutten av april 2015.
Brukerne skal kunne velge
I det norske boligmarkedet kan Housing First-modellen virke som en fjern drøm. Metoden har som mål å få vanskeligstilte raskt inn i en egen, permanent bolig. Men det er ikke alt. Valg av bolig skal bygge på brukermedbestemmelse hvor den enkeltes preferanser for boligens beliggenhet, utforming og møblering skal vektlegges.
Tanken er vakker, men i en situasjon hvor utleier kan velge og vrake i potensielle leietakere, hvilken utleier velger å leie ut til personer med en lang karriere på gata bak seg? Det betyr at det private leiemarkedet, som er en stor del av løsningen i USA og Sør-Europa, er mindre tilgjengelig i Norge. Tilbake står kommunale leiligheter.
Må ha økt samarbeid med private
– Vi må tenke nytt! Særlig må vi få til nye modeller for samarbeid med private utleiere, er den klare oppfordring fra Ulfrstad.
I dag er det en møysommelig prosess for private utleiere som vil kaste ut leietakere som ikke fungerer. Det må skje via rettsapparatet, kan ta månedsvis og utleier har ingen garanti for å få tilbakebetalt tapt leieinntekt. I tillegg kan det være skader på boligen som overstiger det innbetalte depositumet. Det motiverer få huseiere til å leie ut til vanskeligstilte.
– Kunne vi tenkt oss at kommunene leier boliger av private, står ansvarlig for leieforholdet og fremleier til brukeren? undrer Ulfrstad.
Han viser til at organisasjonen Pathways to Housing i USA legger stor vekt på å trygge private utleiere. For eksempel tar de bilder av leiligheten ved innflytting og garanterer at leiligheten vil se likedan ut ved utflytting.
Endre kommunenes boligkjøp
Husbanken har nylig endret sine retningslinjer slik at de ikke lenger skal finansiere boliger som innebærer en opphopning av bo-enheter med mange vanskeligstilte, forteller avdelingsdirektøren. Han oppfordrer kommunene til å endre boligkjøppraksis.
– Hittil har kommunale boliganskaffelser handlet om å kjøpe nytt. Kommunene må i større grad bruke bruktboligmarkedet. Brukte boliger er billigere, samtidig som de er integrert i vanlige bomiljøer, påpeker han.
Kommunalt regelverk stor hindring
Deltakere på konferansen kommenterte at kommunene må endre mer enn hvordan de kjøper boliger dersom Housing First-modellen skal være mulig å gjennomføre. For eksempel, mange norske kommuner krever tre års botid før man kan søke om kommunal bolig. Dette rimer dårlig med Housing First-modellen hvor rett til bolig anses som en menneskerett, ikke noe man blir kvalifisert til etter god oppførsel og tilstrekkelig botid.