Behandlere må vurdere religion, kultur og kulturelle normer i utredningsprosesser. Religiøse og kulturelle normer kan være grunn til å utelukke ulike diagnoser, for eksempel diagnoser innen personlighetsforstyrrelser, dissosiative lidelser, forlenget sorglidelse og schizofreni. Dette står i føringene for ICD-11 og er ytterligere spesifisert i de diagnostiske kravene for psykiske lidelser i ICD-11.
Les også artikkel om den systematiske inklusjonen av kulturrelatert informasjon i ICD-11 av Gureje et al (2019).
NKROP har en rekke videoer knyttet til betydningen av kulturkompetanse. Se et utvalg lengre ned på siden.
Anbefalt verktøy
For norske behandlingsinstitusjoner er det viktig å ha et minimum av kulturkompetanse på den enkelte arbeidsplass. Det betyr i praksis å ha kunnskap om ulike kulturer og ha en utforskende holdning når man møter folk. Målet er å unngå enkle og raske – og kanskje feilaktige – konklusjoner om noe man synes virker underlig eller uforståelig. Risikoen er at symptomer vurderes feil med tanke på diagnose, samt at innenfra-perspektivet ikke blir ivaretatt.
Kulturformuleringsintervjuet er et nyttig verktøy for å utforske kultur, religion og eksistensielle forhold på en systematisk måte. Intervjuet anbefales i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og i mange pakkeforløp. Behandlere kan velge å bruke hele intervjuet eller utvalgte spørsmål som er relevante for brukerne man følger opp. Intervjuet kan gi bedre grunnlag for å ta kliniske avgjørelser.