Som kliniker kan det være vanskelig å ta tak i temaet lærevansker og psykisk utviklingshemming.
Det er knyttet mange stereotyper til denne typen lidelser. Av den grunn kan slike funksjonsnedsettelser fort bli en oversett problematikk, mener Braatveit.
Still de rette spørsmålene
Braatveit har jobbet som kliniker på rusfeltet i mange år og har gjentatte ganger møtt mennesker som sliter med helt grunnleggende ferdigheter.
- For eksempel pasientene som aldri møter opp til avtalt tid. Slike pasienter blir ofte omtalt som late, uten at vi stiller spørsmål ved hvorfor vedkommende sliter med å komme inn til avtalt tid.
Gjennom doktorgradsarbeidet sitt avdekket Braatveit at andelen med nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemming er større blant pasienter i rusbehandling enn hos andre.
Videre viste forskningen at generelle lærevansker sjeldent hadde blitt avdekket i løpet av pasientenes oppvekst, til tross for hyppig kontakt med hjelpeapparatet. Det har betydning for hvordan denne pasientgruppen bør møtes og utredes.
Les også: Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp
Forskningsfunn tyder på at mellom 0,5 - 6 % med en kjent utviklingshemming sliter med rusrelaterte problemer.
- Vi må bli bedre på å identifisere utviklingshemming i rusbehandling. I tillegg må vi gjøre tilpasninger i utredningen av rusmiddelavhengighet hos personer med lærevansker og utviklingshemming, sier Braatveit.
De vanlige utrednings- og kartleggingsverktøyene forutsetter at pasienten har en god begrepsforståelse og skjønner spørsmålene som stilles.
Dette er ikke nødvendigvis tilfellet for personer med et lavere kognitivt funksjonsnivå.
Seks råd for tilpasset utredning
Braatveit har seks råd til deg som skal utrede rusmiddelavhengighet hos mennesker med nedsatt evnenivå.
Rådene baserer seg på forskningen til de nederlandske forskerne VanDerNagel, Kemna og Didden (2013).
- Etabler et vokabular sammen med pasienten
- Suppler med bilder
- La pasienten snakke litt om hva han/hun kan om de ulike midlene
- Snakk om rusmiddelbruk hos personer som pasienten kjenner
- Utforske bruksmønster
- Hent inn komparentopplysninger
1. Felles vokabular
Det første rådet er essensielt i en utredningsprosess. Som kliniker må du kartlegge hvilke begreper og ord pasienten benytter og forstår. Ved å etablere et felles språk sikrer du at begge parter er omforent om hva dere snakker om. Å etablere et felles språk kan også være en viktig brikke i tillitsforholdet mellom deg og pasienten.
2. Bruk bilder
Visuelle stimuli som bilder og video kan være til stor nytte i kommunikasjonen med mennesker med lærevansker og utviklingshemming. Visuelle stimuli er konkrete og pasienten slipper å lete etter ord vedkommende kanskje ikke kan benevne. Ved å bruke bilder og andre visuelle stimuli kan du også utforske pasientens egne ordvalg.
3. La pasienten snakke
Det er viktig å la pasienten få snakke om hva hen kan om ulike rusmidler. På den måten kan du avdekke hvilket kunnskapsnivå vedkommende ligger på, og ha dette som utgangspunkt for videre utredning og behandling. Det er også viktig å ta seg god tid i samtalene og ikke bekrefte/avbryte for tidlig. Denne pasientgruppen kan trenge lengre tid på å formulere seg.
4. Snakk om rusmiddelbruk i pasientens miljø
Ved å snakke om rusmiddelbruk hos personer som pasienten kjenner kan du få innblikk i sosiale faktorer som har innvirkning på pasientens rusmiddelbruk, samt demonstrere at en kan snakke om rusbruk som «normalt» uten å dømme noen.
5. Utforsk bruksmønster
Forsøk å skaffe deg et bilde av pasientens bruksmønster. Hvilke situasjoner benyttes rusmidler, hvilke tider av døgnet og i hvilke omgivelser? Benyttes rusmidler på hverdager og/eller i helger? Inntas det sammen med andre eller alene?
Det kan være greit å ha god kjennskap til de diagnostiske kriteriene for rusmiddelavhengighet slik at en kan løsrive seg fra «ferdigproduserte» spørsmål i strukturerte intervju og tilpasse spørsmålene til pasienten en intervjuer mht språk, oppfølgingsspørsmål, konkretisering og mer.
6. Hent inn komparentopplysninger
For denne pasientgruppen er det ekstra viktig at du henter inn opplysninger om rusmiddelbruk fra flere kilder enn kun pasienten selv. Vedkommende kan ha vanskeligheter med å huske og forklare, opplysninger fra andre nærstående personer kan derfor være svært nyttig for å få et helhetlig bilde av pasientens rusmiddelbruk.
Aktuelle utrednings- og kartleggingsverktøy
De mest brukte verktøyene i Norge knyttet til screening av rusmiddelproblemer er:
For pasienter med nedsatt evnenivå og utviklingshemming finnes det per dags dato ingen egne norskspråklige spesialtilpassede kartleggingsverktøy, men ved Helse Fonna er de i gang med et innovasjonsprosjekt for å utvikle et tilpasset digitalt verktøy, iSpe (inventorium for støttet psykologisk evaluering).
På nederlandsk finnes verktøyet SUMID-Q.
Dette er et større kartleggingsverktøy utviklet for å vurdere rusmisbruk og konsekvensene av misbruket hos personer med mild og borderline fungering.
Sett av nok tid og tilpass
Braatveit tenker det er viktig at norske klinikere tør å stille spørsmål ved hva som kan være bakenforliggende sammenhenger, og at det settes av tid til å kartlegge grunnleggende ferdigheter dersom dette ikke er gjort.
I påvente av at tilpassede verktøy blir utarbeidet på norsk, mener Braatveit man kan komme langt med å tilpasse eksisterende utrednings- og kartleggingsverktøy i tråd med rådene fra de nederlandske forskerne.