Både i Norge og i Sverige har forskere nylig gjort undersøkelser av dødsfall hos stoffmisbrukere innlagt til rusbehandling på 1970-tallet. Den svenske undersøkelsen (Omtalt i saken Angst og opiater økte dødsrisikoen hos stoffmisbrukere) så etter sammenhenger mellom dødsfall og rusmønster og øvrige sykdommer. Den norske vil ta for seg utviklingen av somatiske sykdommer, spesielt hepatitt C.
Sporer opp årsakene
Knut Boe Kielland er allmennlege, spesialrådgiver ved KoRus-Øst og forsker. Han har bidratt til flere studier av en gruppe tidligere misbrukere av illegale rusmidler i Norge. Nå undersøker han dødeligheten hos 523 pasienter som var innlagt til rusbehandling ved Statens klinikk for narkomane i Hov i Land (SKN) fra 1970 til 1984. På samme måte som i den svenske undersøkelsen, blir opplysninger om dødsårsak hos de norske rusmisbrukerne skaffet til veie i ettertid.
Død i ung alder
En tidligere studie av 501 stoffbrukende pasienter innlagt ved SKN i perioden 1981 til 1991 viste at 1 av 40 pasienter døde hvert år, noe som er en svært høy risiko. En høy andel døde før de fylte 50 år. To av tre dødsfall var rusrelaterte og halvparten knyttet til overdoser. Andelen selvmord var 10 prosent. Gjennomsnittsalderen for de som hadde rusrelaterte dødsfall var 35 år.
Som i den svenske undersøkelsen ser det ut til at somatiske lidelser spiller en større rolle for dødeligheten etter at pasientene fyller 50 år.
Viktig dødsårsak
Knut Boe Kiellands pågående forskning tar spesielt for seg utvikling av hepatitt C hos pasientene.
— To av tre pasienter ved SKN hadde kronisk hepatitt C da de kom i behandling. Blant de som levde i mer enn 50 år og som hadde kronisk hepatitt C, var leversykdom, definert som leverkreft eller leversvikt, en av de viktigste dødsårsakene.
Må følges nøye
Hepatitt C–viruset spres via blod, noe som gjør sprøytebrukere utsatt: Fire av fem som har Hepatitt C-smitte har satt stoff med sprøyte. Et utvalg nedsatt av Den norske legeforening ga i 2011 ut Retningslinjer for utredning og behandling av hepatitt C. Her anbefaler foreningen at fastlege eller spesialist tar pasienter med hepatitt C-virus til kontrollen gang i året.
Behandlingen består oftest i en 12 til 48 ukers kur med interferon og ribavirin. Interferon settes i injeksjoner og ribavirintas som tabletter. Interferonbehandling kan forverre eller utløse depresjon og angst, og helsepersonell må følge pasientens psykiske helse nøye opp under behandlingen.
– Vær obs!
Vi vet lite om hvor mange smittebærere som utvikler leverbetennelse. Ulike undersøkelser viser at det etter 20–30 år gjelder mellom 5 og 20 prosent.
I sin praksis som allmennlege møter Boe Kielland i økende grad en aldrende gruppestoffbrukere eller tidligere stoffbrukere som har sykdommer der hepatitt medvirker. Mange lever nå et relativt ordnet liv.
— Ved å studere denne gruppen pasienter kan vi finne ut mer om hvilke risikofaktorer vi skal være oppmerksomme på hos disse pasientene, sier han.