I 2010 inngikk Bane nor eiendom og Kirkens Bymisjon et samarbeid for å skape et tryggere og hyggeligere stasjonsmiljø. Linn Merethe Clausen er feltarbeider og frivilligkoordinator på Sporet. Hun forteller at de både har et lokale på Oslo S, i tillegg til at de jobber oppsøkende på stasjonen.
- Sporets hovedmål er å fremme trivsel, trygghet og helse for alle som ferdes på stasjonen, og kanskje spesielt de menneskene som trenger det mest. Vi er tilgjengelige for samtale, råd og veiledning, og setter de som har behov for det i kontakt med hjelpeapparatet. Vi erfarer daglig at vår tilstedeværelse utgjør en forskjell for menneskene vi møter, sier Clausen.
Tid til den gode samtalen
Sporet er også et sted for stillhet og ro på en hektisk stasjon, et sted å tenne lys og et sted for gode samtaler.
- Våre gjesters behov varierer i stor grad. Men vi møter hovedsakelig mennesker som ønsker en samtale, hvile litt, tenne lys, låne telefonen for å ringe hjelpeapparatet eller gi korte beskjeder til familien. Vi gir også informasjon om, og følger til øvrig hjelpeapparat, samt følger til toalett, sier Clausen.
Les også: Plass til alle i byen - også sosialt utsatte
Er der for alle
Clausen understreker at Sporet er for alle: Barn, unge, mennesker som ikke har et sted å bo, mennesker med dårlig psykisk helse, mennesker med rusutfordringer, flyktninger, folk som kjenner på ensomhet og fattige tilreisende på leting etter arbeid.
- Vi treffer mannen som bare vil slå av en prat nede i hovedhallen om løst og fast. Noen timer senere kom han opp og hadde noe på hjertet. Vi snakker med han som kommer inn og sier at han har sett oss på stasjonen over tid, men ikke turt å komme opp før nå. Etter vi hadde pratet sammen i en times tid, kom det frem at han ikke hadde noe sted å bo. Og hun som kommer innom for en prat, og som kommer tilbake noen måneder senere og forteller at vi har reddet livet hennes. Samt jenta på 14 år som er livredd i blikket, som har rømt hjemmefra etter at faren har slått henne, sier Clausen.
Det kunne vært meg
Siden Kirkens Bymisjon går oppsøkende på stasjonen hver dag, ser de dem som man ikke så lett kan se at trenger hjelp.
- Vi ser at de ikke skal noe sted. Noen er her hver dag, kanskje i de samme klærne. Kanskje prøver de å kamuflere en krise. Kanskje kona har dratt, de har mistet jobben, eller sover i bilen. Damen i 30-årene med ny Bergans-jakke som ser ut som om hun skal på fjelltur, men som egentlig ikke har noe sted å gå, sier Clausen.
For å forsøke å forstå tenker hun; det kunne vært meg.
- Det kunne vært meg som skammet meg sånn over å be om hjelp, at jeg heller bare dro min vei når alt kjentes mørkt. Det er mange som kjenner på denne skammen over å ikke få til livet i vårt samfunn.
Les også: Ny byvandring med gatas egne folk
Flere syke etter ny tvangslov
De ansatte og frivillige merker godt trender og svingninger i samfunnet. Det gjenspeiler hvilke mennesker de møter på stasjonen.
- Under covid, var mange ensomme. Og når strømprisene og matprisene øker, er folk bekymret for økonomi og bolig, sier Clausen.
Spesielt merket de en stor endring etter lovendringen i 2017, der det ble vanskeligere å behandle folk ved bruk av tvang.
- Etter det har vi møtt flere mennesker som sier «Jeg kan ikke ha det sånn, men jeg får ikke hjelp». Det kan virke som at det er en del som hadde det vanskelig fra før som har fått det enda vanskeligere etter lovendringen. Mange faller mellom stoler når de vurderes som «ikke syke nok». Kanskje trenger noen den roen og stabiliteten man kan få ved et tvangsopphold og samtidig få kontakt med hjelpeapparatet som kan følge opp over tid, sier Clausen.
Payback time
Sporet består av fire faste stillinger, og to prosjektstillinger i helg, samt 55 frivillige i aldersgruppen 27 til 76 år. De frivillige har stor betydning for driften av Sporet og gir en egen dimensjon i møter med gjestene.
- Frivillige er der som medmennesker, og det har stor verdi. Flere av våre gjester har sagt at det får en helt annen betydning å møte noen som jobber frivillig. En sa en dag at «Jeg kan ikke huske sist jeg snakket med noen som ikke fikk betalt for det», sier Clausen.
- Noen av de yngste er studenter som sier at de ønsker å lære og forstå for å bli bedre rustet til jobben som sykepleier, lege, psykolog eller sosionom. Noen er midt i livet og snakker om «payback time». Andre igjen er nye i byen, og vil bli kjent med folk og byen, samtidig som de gjør noe bra for andre. Noen er også pensjonister med mye tid å gi, sier hun videre.
Les også: Oslo har fått sitt første brukerstyrte hus på rusfeltet
Snudde et dårlig rykte
Knut Øivind Ruud Johansen, direktør for stasjoner i Bane nor eiendom, forteller at Oslo S tidligere hadde et litt dårlig rykte.
- Stasjoner er knutepunkt og steder folk blir trukket til. Særlig de store, sentrale stasjonene. Kommer man til Oslo fra en annen by eller et annet land, havner man fort på Oslo S. Men ikke alle er reisende. Noen krysser byen gjennom Oslo S. Vi har også mange arbeidsplasser her, og to store kjøpesentre som er tilknyttet stasjonen. Det er en smeltedigel med mennesker, sier han.
Må ha noen regler
I 2010, så Bane nor at de måtte gjøre noe med de utfordringene de hadde på stasjonen. Det var mange unge der, kjent som “spor 19-ungdommene”. Det var rus og mennesker med psykiske helseproblemer.
- Ikke alle skapte problemer, og Oslo S er et sted for alle, men vi måtte ha noen regler, sier Johansen.
De begynte å se til andre land, og dro på studietur til både Danmark og Tyskland. Fantes det en måte å løse utfordringene på, uten å sette inn flere vektere og mer politi?
- Det mener jeg vi har fått til. Det vil fortsatt være politi og vektere på Oslo S. De skal ta tak i det de er der for. Mens Kirkens bymisjon ser og snakker med mennesker som er i en vanskelig situasjon, og sluser dem videre. De gjør den jobben annerledes enn vekterne og politiet. Det er forskjell på å møte en ung mann i vekteruniform, som jobber som vekter ved siden av studier, og møte en sosialarbeider eller frivillig som brenner for det arbeidet de gjør og som virkelig vil hjelpe folk, sier han.
En human løsning
Johansen legger til at alle utfordringene på stasjonen ikke er løst, men at de blir løst på en annen måte.
- Vi kunne selvfølgelig satt inn flere vektere, men vi løser ikke noe problemet ved å kaste folk ut. Vi ønsker en mer human løsning, og der har samarbeidet med Kirkens bymisjon vist seg å være veldig bra, sier han.
Les også: Sosialt frikort gir utsatte mennesker innpass i arbeidslivet
