Prosjektet er en forlengelse av Kirsten Braatveits doktorgrad Intellectual Disability among in-patients with Substance Use Disorders. Braatveit er psykologspesialist og leder for behandlingsteam ved Blå Kors Klinikk Haugaland. Hun er også forsker i Helse Fonna, Avdeling for forskning og innovasjon.
- I doktorgradsarbeidet, fant jeg ut at vi hadde ganske mange med psykisk utviklingshemming i rusbehandling. Det viser seg også at kognitive vansker er en av de største prediktorene for å droppe ut av rusbehandling. Hvordan kan vi få til bedre behandling for denne gruppen? Dette er et tema det er forsket veldig lite på i verden, sier Braatveit.
Prosjektet er delt inn i tre deler:
1 Identifikasjon
- Vi har få rutiner for identifisering, og det er vanskelig å fange opp dem som har generelle lærevansker. Vi vil ta i bruk eksisterende kunnskap og se om vi kan få til noen rutiner for identifikasjon, sier Braatveit.
Les også: Hvordan utrede rusavhengighet hos personer med utviklingshemming?
2 Tilpasning av døgnbehandling TSB til pasienter med MBID
- Vi ønsker ikke å lage noe spesialtilbud for pasienter med MBID. Vi vil tilpasse behandlingen slik at de bedre kan nyttiggjøre seg av den eksisterende behandlingen, sier Braatveit, og kommer med noen konkrete eksempler:
- Kanskje skal vi bruke et enklere språk i samhandling med pasienten og i skriftlig materiale. Og så skal vi se på hvordan psykoedukasjon kan leveres i gruppen på en sånn måte at det treffer alle, også dem som har lærevansker. Kanskje kan vi bruke mer visuelle hjelpemidler. Det kan hende at vi må legge til rette for mye repetisjon, for eksempel en ekstra oppsummering for MBID-pasientene etter felles gruppetimer. Og så må vi kanskje tilby ekstra støtte og hjelp til leksene etter terapi, sier hun.
- Målet er at pasientene skal føle seg mest mulig normal. Det blir som å få et par krykker, sier hun videre.
Prosjektgruppen har med brukerrepresentanter som skal gi tilbakemelding på blant annet tekst og bilder. Hvordan oppleves det å få ting presentert på denne måten? Er teksten for vanskelig? Er bildene for barnslige?
Les også: TSB kan vegre seg for å ta inn pasienter med utviklingshemming
3 Pasientflyt og samarbeidslinjer mellom instanser
- Vi vil danne en arbeidsgruppe som skal se på pasientflyt og samarbeid mellom instanser. Dette gjelder både andre deler av spesialisthelsetjenesten, som habilitering og psykisk helsevern og kommunale rustjenester, miljøarbeidertjenester og tjenester for mennesker med nedsatt funksjon. Denne gruppen blir ofte kasteballer. Hvem eier pasienten? Er det psykisk helsevern, TSB, tjenester for mennesker med nedsatt funksjon eller habilitetstjenesten? Dette er en gruppe som ofte trenger mange tjenester. Her må det samarbeides både ved behandling og når pasienten skal fra en tjeneste til en annen, sier Braatveit.
Les mer om IDDT - integrert behandling av ROP-lidelser
Hvordan få til bedre samarbeid?
- Samarbeid mellom tjenestene er viktig, men samtidig har det i mange tilfeller vist seg å være vanskelig å få til. Hva er dine beste tips?
- Jeg har veldig tro på gode ansvarsgrupper. Individuell plan er viktig, men det aller viktigste er å ha en dialog mellom dem som jobber med pasienten. Jeg blir ofte kalt “June kommune” fordi jeg er så glad i å ha med kommunen i alle sakene. Det letter mitt arbeid og jeg er sikker på at det letter deres arbeid også. Flere kloke hoder tenker bedre enn et halvklokt, sier Braatveit.
Les også: Ny behandlingsmetode gir bedre integrert behandling for ROP-gruppen
Håper andre vil dra nytte av prosjektet
Hele prosjektet går over fem år. Nå skal Braatveit og hennes kolleger begynne med datainnsamling fra Kvarus (Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler). Så skal de sammenligne gruppen som har lærevansker med dem som ikke har lærevansker. Parallelt med datainnsamlingen, skal de utvikle behandlingsopplegg. Høsten 2024, skal intervensjonen testes ut på Blå Kors Klinikk Haugaland.
- Jeg har en drøm om at det vi gjør av tilrettelegging vil være så konkret at det blir overførbart til andre institusjoner som ønsker å tilrettelegge for denne gruppen, sier Braatveit.