Forskere fra USA og Norge har brukt Folkehelseinstituttets store tvillingstudie som datamateriale i studien The association between personality disorders with alcohol use and misuse: A population-based twin study, nylig publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence.
Ifølge forfatterne er dette første gang noen har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom alkoholmisbruk og alle ti typer personlighetsforstyrrelser, som definert i DSM-5.
Hensikten med studien var å kartlegge hvilke av de ti personlighetsforstyrrelsene som var de sterkeste prediktorene for å utvikle problematisk alkoholbruk. En annen ambisjon var å undersøke om personlighetsforstyrrelser og alkoholmisbruk har de samme genetiske eller miljømessige risikofaktorene.
Forskerne ville også se om forbindelsen mellom alkoholmisbruk og personlighetsforstyrrelser vedvarte over tid.
Tvillingstudien
Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger.
I første omgang samlet forskerne inn data om 2801 tvillingpar gjennom intervjuer gjennomført i tidsrommet 1999-2004. Tvillingene ble vurdert etter DSM-IV-kriteriene for ti personlighetsforstyrrelser og for alkohollidelser.
I andre omgang ble 2393 av tvillingparene som ble intervjuet i første runde vurdert for seks av de ti personlighetsforstyrrelsene og for alkohollidelser. Data ble innhentet gjennom oppfølgingssamtaler på telefon i tidsrommet 2010-2011.
Forskerne brukte ulike statistiske utregninger og beregninger av det innsamlede datamaterialet.
Funnene
Forskerne fant at selv om flere typer personlighetsforstyrrelser var signifikante prediktorer for alkoholmisbruk, var den sterkeste sammenhengen mellom alkohollidelse og borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse.
Forbindelsen mellom de to personlighetsforstyrrelsene og problematisk bruk av alkohol var sterkere i intervjurunde nummer to.
Tok med alle personlighetsforstyrrelser
Stipendiat Elizabeth Long ved Virginia Institute for Psychiatric and Behavioral Genetics i USA er førsteforfatter av studien.
Ifølge Long har tidligere forskning på sammenhengen mellom alkoholmisbruk og personlighetsforstyrrelser bare fokusert på personlighetsforstyrrelser som allerede er kjente faktorer ved alkohollidelser, som for eksempel borderline.
− Det nye ved arbeidet vårt, er at vi analyserte alle typer personlighetsforstyrrelser samtidig. På den måten kunne vi se om andre personlighetsforstyrrelser også viste seg å være viktige prediktorer for problematisk alkoholbruk, forklarer forskeren.
Økt sammenheng over tid
Long forteller at hun og forskerteamet hennes ble overrasket over forskjellene mellom funnene i henholdsvis første og andre omgang:
Til tross for at borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse helt klart delte både fenotyper og genotyper med alkohollidelser, kunne verken de genetiske eller miljømessige risikofaktorene ved disse personlighetsforstyrrelsene forklare sårbarheten for å utvikle alkoholproblemer i første omgang.
− Derimot økte sårbarheten i andre omgang, noe som antyder at den genetiske sammenhengen mellom alkoholmisbruk og disse to personlighetsforstyrrelsene blir sterkere jo eldre personen blir, forklarer hun.
Mer nøyaktige diagnoser
− Fordi personer med borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse har høyere risiko for å utvikle alkohollidelser, kan klinikere bruke denne informasjonen til å gi dem mer nøyaktige diagnoser, sier Long som svar på spørsmålet om hvordan funnene i studien kan komme til nytte i den kliniske virkeligheten.
Dersom en kliniker har en pasient med alkoholproblemer, kan han eller hun lettere vurdere om andre symptomer kan forklares med at pasienten kan ha borderline eller antisosial personlighetsforstyrrelse.
Omvendt kan også en kliniker være oppmerksom på risikoen for å utvikle alkohollidelser hos en pasient med borderline eller antisosial personlighetsforstyrrelse.
Forebygging
Long mener funnene også kan brukes til forebygging, men peker på det vanskelige spørsmålet som da oppstår: Hva som kommer først, alkohollidelsen eller personlighetsforstyrrelsen?
Dersom videre forskning omkring emnet antyder at personlighetsforstyrrelser er forløpere til alkohollidelser, bør forebyggingen fokusere på å lære personer med borderline eller antisosial personlighetsforstyrrelse å håndtere personlighetsforstyrrelsen på en hensiktsmessig og sunn måte. Slik kan man bidra til å redusere risikoen for å utvikle alkoholproblemer, utdyper forskeren.
− Hvis forskningen viser det motsatte, at alkohollidelser øker risikoen for personlighetsforstyrrelse, bør forebyggingen fokusere direkte på å redusere risikoen for å utvikle problematisk alkoholbruk, avslutter hun.
Kilder:
Long, EC, Aggen, SH, Neale, MC, Knudsen GP, Krueger, RF, South, SC, Czajkowski, N, Nesvåg, R, Ystrom, E, Torvik, FA, Kendler KS, Gillespie, NA, Reichborn-Kjennerud, T. The association between personality disorders with alcohol use and misuse: A population-based twin study. Drug and Alcohol Dependence, 2017 May 1;174:171-180. doi: 10.1016/j.drugalcdep.2017.01.022. Epub 2017 Mar 7.