I 2021 hadde 3,4 prosent av unge mellom 16 og 30 år brukt kokain en eller flere ganger de siste 12 månedene. I 2022 har tallet økt til 4,7 prosent.
Thomas Clausen, professor og leder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), UiO, forteller at det ikke var helt uventet med en økning i kokainbruk etter pandemien.
- Vi så en nedgang i rusbruken under pandemien, og vi forventet at det skulle øke til før pandemi-nivå, men ikke nødvendigvis at det skulle øke til et nivå høyere enn før pandemien, sier han.
Les FHI-rapporten: Narkotikabruk i Norge
Europeiske trender når Norge
Årsakene til denne økningen, er ifølge Clausen sammensatte. Trender i resten av Europa, høy kjøpekraft, kutt i politi- og tollressurser, debatten rundt rusreformen og etterfølgende rusliberale strømninger, influensere og lett tilgang er noen av årsakene han trekker frem.
- Vi lever ikke på en isolert øy. Vi er en del av Europa, og der har denne trenden med økning i bruk og store beslag av kokain allerede vært noen år, sier Clausen, og viser til EUs Narkotikabyrå EMCDDAs rapporter.
- Etter å ha lest utkastet til årets European Drug Report, som slippes den 15. juni, forventes det at den tendensen vi har sett de siste årene, fortsetter. Kokain har hatt en bratt stigning i flere land i Europa, og vi har en forventning om at den tendensen også kan fortsette i Norge, sier han.
Influensere med små, hvite poser
Clausen trekker frem influensere og idyllisering av rusbruk i populærkultur og TV-serier, som for eksempel Exit, som en mulig årsak til unges liberale holdninger.
- Unge blir i større grad eksponert for å se kokain i bruk. Mange får det opp på telefonene sine, på Snap og TikTok, og noen lar seg påvirke. Jeg tenker at det har noe å si, sier han.
Clausen tror debatten rundt rusreformen også har påvirket unges syn på bruk av illegale rusmidler.
- Det er en viktig debatt som jeg ønsker velkommen, men det kan se ut som at den har bidratt til et stemningsskifte rundt rusbruk. Politiet opplyser om at de treffer en del unge og unge voksne som tror det er lovlig, sier Clausen.
I tillegg er både kokain og andre rusmidler lettere å få tak i. Kanalen for å få tak i illegale rusmidler er blitt modernisert.
- Man er bare en snap unna, så får man det levert, eller man får vite hvor man kan dra for å hente, sier professoren.
Les også: Hva kjennetegner de unge det går bra med etter rusbehandling?
Må ikke overdramatisere
Clausen understreker at selv om man ser en betydelig økning i kokainbruk i noen segmenter i populasjonen, spesielt blant unge i Oslo og i finansmiljøet, vil de fleste ikke kjenne seg igjen i dette bildet.
- Vi skal være forsiktige med å blåse det helt ut av proporsjoner. Når noen unge sier at “alle bruker det”, kan det være en sannhet i noen vennegjenger, eller hvis man er på en russebuss der hele gjengen har prøvd kokain. Men det er ikke sånn i alle miljøer, snarere tvert om, sier han.
Les også: Kriminalitet og rus blant unge
Nøkterne, informative kampanjer
Hva kan vi gjøre for å bremse utviklingen og forebygge kokainbruk blant de unge? Clausen mener at siden årsaksbildet er sammensatt, må tiltaksdelen også være sammensatt.
- Vi trenger nok ressurser til politiet og til tollvesenet så de kan oppdage import. Så trenger vi en opplysende debatt og både generelle og spesifikt tilpassede kampanjer. Generelle kampanjer rettet mot for eksempel elever på videregående skole med nøktern informasjon, sier Clausen.
- Her må vi være tålmodige. Kunnskap og informasjon fungerer ikke dramatisk på kort sikt, men sakte og sikkert over tid, ved at kunnskapsnivået i samfunnet øker. Vi har erfaring med at gode kampanjer virker. Ikke de gamle skremselspropaganda-kampanjene, men nøktern informasjon om at kokain er farlig å bruke, og at dersom man bruker det, er det viktig å være forsiktig, sier han videre, og drar assosiasjoner til tobakk.
- Tobakk har gått fra å være noe kult til nærmest å være demonisert. I dag er det veldig negative assosiasjoner ved å være en sigarettrøker. Her har helseinformasjonen nådd ut til alle nivå av befolkningen.
Clausen anbefaler også spesifikke og målrettede kampanjer på flere språk for å nå sårbare grupper det normalt er vanskelig å nå.
- Det er ikke alle som får med seg Dagsrevyen og Debatten, sier han.
Thomas Clausen deltok tidligere denne uken på Debatten på NRK for å diskutere kokainbruk blant unge.
Helsestasjon og helsesykepleier
Det er også viktig med god informasjon til, og kompetanse i tjenester som ofte er i kontakt med risikogrupper, som helsestasjon for ungdom og helsesykepleier på skolen.
- Til slutt vil jeg også trekke frem helt generelle tiltak, som å redusere ulikheter i samfunnet, og sørge for at ungdom har gode alternativer på fritiden, i stedet for å henge på steder der de kan bli dratt inn i narkotikahandel, sier Clausen.
Les også: God veiledning og oppfølging ved oppstart av FACT ung
Blir normalisert
Lege og komiker Jonas Kinge Bergland har engasjert deg i kokaindebatten, blant annet med kronikken Det du ikke vil vite om kokain i Aftenposten. Han deler inntrykket av at det kan virke som at det er mer akseptert blant unge å bruke kokain nå enn tidligere.
- Det kan virke som at det er mer av det, og det er jo med på å normalisere menneskers møte med det i hverdagen. Ting man ser ofte vil man også sakte akseptere som relativt vanlig, sier han.
Informasjon fremfor moralisering
Bergland tror god informasjon om hvordan kokain virker og hva som er de vanlige konsekvensene av lang tids bruk kan virke forebyggende.
- Å bare si at noe er galt fordi det er ulovlig, eller å si at det kan være helseskadelig er høyst sannsynlig ikke så avskrekkende på så veldig mange. Dersom man er godt opplyst om risikoen for avhengighet, økonomiske problemer og mentale problemer, er man mer rustet til å ta et selvstendig valg, heller enn å bli fortalt hva man skal gjøre, sier han.
SKANROP 2023
På konferansen SKANROP 2023, vil unges rusbruk være ett av flere tema. Les mer om konferansen her: SKANROP 2023 - Rus og psykiske lidelser i et livsløp – overganger og løsninger.