– Det var herlig å få et svar, å se svart på hvitt at det jeg lenge hadde trodd, faktisk stemte. Jeg var ikke som alle andre. Å få en diagnose hjalp meg forstå hvorfor jeg var som jeg var, og hvorfor jeg ruste meg, sier Hege Myhrvang Beck.
Hun delte sine erfaringer med å bli utredet med over 50 seminardeltakere da Kompetansetjenestene ROP og TSB arrangerte Erfaringsseminar om utredning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på Høsbjør i begynnelsen av mai. I dette intervjuet forteller hun litt om sin bakgrunn og hvordan hun opplevde forsøk på behandling og utredning.
Les også: Deler erfaringer fra utredning
Fylte ut samme skjema i mange år
Beck begynte å ruse seg i 15-17 års alderen. Først med hasj, så med amfetamin. Den første – av mange – innleggelser kom da hun var 23 år. Hun opplevde at det var lite fokus på utredning.
– Jeg fylte ut de samme skjemaene i flere år, uten at det ga noen resultater. Mange behandlingssteder forlangte at jeg skulle være rusfri i tre måneder før jeg ble utredet, men jeg klarte aldri å holde meg unna rusen så lenge, forteller hun.
Til slutt, etter mange år med avbrutte behandlingsforsøk, kom Beck til utredningsenheten ved Sanderud under Sykehuset Innlandet. Der følte hun endelig at hun ble sett og forstått, og at personalet ble kjent med henne.
Les også: Matchmaking i Midt-Norge
Reddet livet
– De hørte på meg, og de trakk inn mamma i utredningen. De spurte henne hvordan jeg hadde vært før jeg begynte å ruse meg, og fikk høre det jeg hadde prøvd å si i mange år: Jeg var en «umulig unge», engstelig og impulsiv, forteller Beck.
Hun har i dag fått diagnosen generalisert angstlidelse og ADHD.
– Diagnosen ga meg svaret jeg har lett etter. Og diagnosen gjorde at jeg endelig ble medisinert. Medisinene hindrer meg fra å være så impulsiv. De har reddet livet mitt, sa Beck på Erfaringsseminaret.
Les også: Stort sprik i utredningspraksis