Nesodden kommune fikk i 2016 midler til å ansette en ambulerende ernæringsansvarlig, som skulle ha det overordnede ansvaret for kostholdet til rusmisbrukere og psykiatriske pasienter tilhørende Avdeling for rus og psykiatri (ROP). Niklas Jannessons jobb innebærer veiledning for over 40 brukere, kurs, gruppesamtaler, gjennomføring av ulike prosjekter og foredragsvirksomhet for både helsepersonell og brukere.
Les også: – Mat ble en viktig brikke i min tilfriskning
Dårlig ernæringsstatus og tilleggsplager
– Kostholdet til denne gruppen er preget av et høyt inntak av sukker og prosessert mat. Brukerne har en lite stabil måltidsrytme, og det kan gå dager mellom hver gang de får i seg et måltid. Mange av brukerne har i rusfrie perioder en sterk motivasjon om å endre på kostholdet sitt, men dette blir nedprioritert ved inntak av rusmidler, sier Jannesson, som har en mastergrad i ernæring.
Konsekvensene av dårlige matvaner er at ernæringsstatusen blant ROP-pasienter er dårlig. Feilernæring, dårlig vitaminstatus, lite energi og dårlig immunforsvar er plager som går igjen.
– I tillegg så er det sekundære følger av rusmisbruk som fører til vanskeligheter med å få i seg nok mat, deriblant tørr munn, såre tenner og tannkjøtt, nummenhet i munn samt kjevesmerter og tyggesmerter. Mange har alvorlige sykdommer, som hepatitt C, HIV og hudsykdommer. I tillegg er immunforsvaret ofte såpass dårlig at blodforgiftning, lungebetennelser, åpne sår som ikke vil gro og ulike betennelser ikke er uvanlig hos denne brukergruppen, forteller Jannesson.
Veileder både brukere og helsepersonell
I sin hverdag som ambulerende ernæringsansvarlig drar han på hjemmebesøk hos brukere – både de som bor hjemme, og i bolig, bofellesskap og dagsenter.
– Jeg har også satt opp og holdt ulike kurs og foredrag om ernæringsrelaterte emner for brukere innen rus og psykiatri. Vi har også arrangert ernæringsverksted hvor vi fordypet oss i ulike temaer som mat for hjernen, magen og muskler. Dette tilbudet fungerte bra, men det var for det meste brukere innen psykiatri og LAR som deltok på disse prosjektene, og ikke brukere i aktiv rus, sier Jannesson.
I forkant av prosjektet ønsket man å screene ernæringsstatusen til brukerne, men mange følte vegring mot helsepersonell, og hadde en livsstil som gjorde det vanskelig. Man nøyde seg derfor med BMI. Mange følte også at dette ble for personlig. Blant de som tillot veiing så man at BMI lå innenfor normalvekt.
Les også: – Hadde vi spist sånn ville vi også blitt syke
God effekt med sosialt miljø
Han forteller at prosjektet så langt har hatt varierende resultater.
– Brukere som er i aktiv tung rus har vært de mest utfordrende å jobbe med. Tradisjonell rådgivning én til én hadde ikke god effekt, forteller Jannesson.
Mange av brukerne var lite motiverte, hadde liten tillit til personalet og viste generelt liten interesse i å forbedre kostholdet sitt.
– Derimot viste det seg at når man samlet brukere i et sosialt miljø, for så å sette fokus på mat og matlaging, hadde det betydelig bedre effekt ved at brukerne spiste bedre, engasjerte seg i matlaging, og i samtaler rundt kosthold, sier Jannesson.
Utsatte rus og følte mestring
Det var særlig delprosjektet NAM – næring, aktivitet og mestring, som ga gode resultater.
– Prosjektet var et tverrfaglig samarbeid mellom ernæringsansvarlig og ergoterapeut. Det hadde som mål å øke interessen for mat og matlaging, øke aktivitetsnivået til brukerne samt at brukerne skulle føle en mestring ved at de selv skulle ha ansvar for matlagingen, sier Jannesson.
Prosjektet ble startet ved et bofellesskap for rusmisbrukere hvor alt av kjøkkenfasiliteter var tilgjengelig, og hvor kommunen ga tilskudd til matinnkjøp, en produsent av næringsdrikker ga bort sitt overskuddslager, samt at brukerne fikk et ekstra insentiv for å delta.
– NAM gikk ut på at to beboere en gang i uken skulle delta på matlagingen ved bofellesskapet. Dersom de ble med på dette fikk de gratis middag, mens de andre beboerne måtte betale 25 kr. Selve interessen for matlagingen ble større for flere av beboerne, og det var lettere å motivere for et bedre kosthold generelt. Næringsdrikkene ble utdelt i etterkant av middagen, men etter hvert ble det også en fast rutine at brukere spurte kunne få en næringsdrikk hver morgen.
Blant effektene var;
- Mange beboere ventet med å ruse seg på matlagingsdagen
- Flere beboere ser frem imot matlagningsdagen grunnet maten
- Samtlige av beboerne føler mestring ved gjennomført matlaging, som følge av bl.a. ros fra andre beboere og et eierskap til prosjektet
- Næringsdrikkene ble veldig godt mottatt, og er et bra tilskudd til å få forbedret ernæringsstatusen.
Rusfri | Alene | Med personale |
Frokost | Sukret yoghurt med 3 ss sukker, 0,5 l Burn, 1 skolebrød | Grove rundtstykker med ost og skinke, 1 glass melk og 2 glass juice |
Lunsj | - | Smoothie, næringsdrikk |
Middag | Kjøpepizza, Cola osv. | Chili con carne, pasta bolognese |
Ruset | ||
Frokost | - | Næringsdrikk |
Lunsj | - | Rundstykke med ost og skinke |
Middag | - | Rester av middag som brukeren har i kjøleskapet |
Som man ser av tabellen over er forandringen stor fra brukerne er alene til de er med en ernæringskompetent person. – Dessverre er det for ressurskrevende å få tid med hver og enkelt i lengden, sier Jannesson.
LAR-brukere gode resultater med sukkerkutt
LAR-gruppen er blant de som ser ut til å få best resultater når det gjelder etterlevelse av råd og kostholdsveiledning.
– I motsetning til brukere i aktiv rus, så har de fleste i LAR en mer forutsigbar hverdag, bedre nettverk og er mer mottakelige for veiledning. I likhet med brukere i aktiv rus så er et høyt sukkerforbruk et gjentakende problem. Mange har klart å kutte kraftig ned på sukker, og noen få har klart å legge det helt vekk. Disse brukerne rapporterer at de føler seg generelt bedre og lettere til sinns etter at de har kuttet ned på sukker, sier Jannesson.
I psykiatri-gruppen så man også god effekt av rådgivning og oppfølging av en ernæringskompetent person.
– Spesielt har kombinasjonen av fysisk aktivitet og ernæringsrådgivning gitt gode resultater, enten det har dreid seg om overvekt, undervekt eller annen ernæringsrelatert problematikk, sier Jannesson, som blant annet har arrangert bokse-trening for brukerne.
– Dette har blitt en arena som mange av brukerne føler seg trygge i, de får beveget seg og trent i en gruppe, samtidig som det ikke er noe prestasjonspress. Dette er en meget bra arena for å komme i kontakt med de som kan ha nytte av ernæringsoppfølging. De fleste som har fått tilbud om hjelp til kosthold og ernæring innen denne gruppen har benyttet seg av dette, sier han.
Ernæringsveilederen tror årsaken til at man ser bedre resultater med LAR- og psykiatripasienter enn med rusmisbrukerne, i stor grad ligger i selve rusmidlene.
– Denne forskjellen kommer tydelig frem hvis man sammenligner rusmisbrukere som har dobbeltdiagnoser, og brukere som kun har en psykiatrisk diagnose, sier Jannesson.
Les om beriking av mat ved rusproblemer og se infofilm med oppskrift på næringstett smoothie
Krav til fleksibilitet og nytenkning
Han synes arbeidet med ROP-brukere er utfordrende – men givende.
– Mange av disse brukerne har en hverdag det er vanskelig å relatere seg til, og et godt kosthold har som regel veldig liten betydning eller prioritet. Det er allikevel mulig å finne strategier og tilnærminger som kan hjelpe dem å forstå viktigheten av et godt kosthold, mener han.
Tiltakene på Nesodden er fortsatt et prøveprosjekt.
– Hverdagen min består av mye prøving og feiling. Så langt er kanskje den viktigste erfaringen at ingen mennesker, uansett utfordring eller problematikk, er like. Dette setter et høyt krav til fleksibilitet og nytenkning hos de som jobber med ernæring og rus. En strategi som fungerte med én bruker, kan være helt feil med en annen. Så vidt jeg vet er Nesodden en av få kommuner som har ansatt en ernæringskompetent person som skal rette seg inn mot ROP brukere, og uavhengig av hvordan tjenestene overfor denne gruppen blir utformet i fremtiden, er det ikke tvil om at lignende prosjekter burde settes i gang flere steder, avslutter Jannesson.