Første kvinne ut er den folkekjære komikeren Else Kåss Furuseth som deler sine to år i terapi i boka Else Går til Psykolog. Furuseth har høstet stor suksess med teaterforestillingene Kondolerer og Gratulerer, hvor hun har snakket om morens selvmord, brorens selvmord og livet som etterlatt.
Else Går til Psykolog bygger på lydopptak tatt over en toårsperiode mellom Furuseth og hennes terapeut. Boken er skrevet som en dialog mellom de to partene i terapirommet, en fremstillingsform som kan være anstrengende i lengden. Men komikeren Furuseth har selvironi og humor nok til å gjøre boken til en fornøyelig leseropplevelse. For fagfolk kan det være nyttig å lese hvordan pasientene opplever samtalene og møtene i terapirommet. Tankevekkende er boken også. For hva skal man snakke om i terapi, eller i livet for øvrig? Og hvilke tema bør man helst la ligge?
Om å være pårørende
Olaug Nilsen vant velfortjent Brageprisen i fjor for boka Tung Tids Tale, en knallsterk skildring av hvordan det er å være pårørende til et barn med store omsorgsbehov. Boka er evig relevant for alle som er pårørende eller foreldre, uansett diagnose eller problematikk.
Roman er skrevet i du-form til Nilsens sønn, Daniel. Fra fødselen var han som alle andre barn, men så stoppet utviklingen opp. Språket forsvant, leken endret seg, han ble mer fysisk utagerende, sluttet ikke med bleier. Diagnosen autisme ble satt. Så startet kampen for å få den hjelpen og tilpasningen Daniel og resten av familien trengte. Det er hjerteskjærende lesing for alle som både jobber i eller har fått bistand fra hjelpeapparatet. Boka maner til refleksjon om hvordan det er å være pårørende og foreldre, og er skrevet på vakkert nynorsk.
Novellekunst i toppklasse
Kanskje på tide med noen kortere tekster? Skattkammeret av en novellesamling Håndbok for vaskedamer av amerikanske Lucia Berlin, oversatt av Vibeke Saugestad, fortjener en større leserskare her i Norge. «Novellekunst i toppklasse,» mente Dagsavisens anmelder da boken ble utgitt på norsk i 2015, mens Dagbladet mente det var «noveller du ønsker aldri skal ta slutt».
De 43 novellene skildrer det amerikanske samfunnet uten nåde, ofte sett fra perspektivet til mennesker nederst på den sosiale rangstigen. De fleste drikker altfor mye, noen ruser seg på det de finner i tillegg, mange er ensomme, alle vitner om medmenneskelighet og de små gledene i hverdagen. Her er historier om en alkoholisert mor som kjemper for å sende døtrene sine på skolen om morgenen, om vaskedamer som aldri blir sett av familiene de jobber for, men som ser alt familien foretar seg, og om fattige unge jenter som drar over grensen til Mexico for å ta ulovlig abort.
Dagens ungdom
I sakprosaboken Generasjon Prestasjon retter professor Ole Jacob Madsen blikket mot den oppvoksende slekt. Dagens ungdom føler fra tidlige tenår at de må planlegge or ruste seg for fremtiden. De skal prestere optimalt og dokumentere alt. At det resulterer i økte psykiske helseplager, særlig blant jenter, er velkjent. Madsen spør: Hva er det som feiler oss? Han vier særlig oppmerksomhet til sosiale mediers effekt på psykisk helse. Boka er interessant som alle som er i kontakt med ungdom og som ønsker å forstå tidsånden litt bedre.
Litteraturen som kunnskapskilde
Randi Edland Kroken er redaktør av boken Omsorgsforståelser – Mellom poesi, profesjon og politikk. Målet med boka er å vise hvordan litterære tekster kan gi dypere innsikt og en ny type faglig forståelse. Kroken opplever at det sosialfaglige feltet har blitt for akademisk og frykter at mennesker forstås som kategorier og ikke som unike vesener. Derfor mener hun at omsorgsfeltet må søke kunnskap også utenfor fagtekster.
Gjennom litterære bidrag ønsker Kroken og hennes medforfattere å vise hvordan dikt og skjønnlitteratur kan brukes til å forstå hvordan omsorg eller mangel på omsorg kan erfares. De ulike fortellingene i boken viser hvordan skribentenes erfaringer med krig, fattigdom eller hendelser i familien har påvirket og preget dem gjennom hele livet.
Skuespill fra botiltak
Handlingen i skuespillet ROP!, skrevet av Eivind Riise Hauge, utspiller seg i løpet av en arbeidsdag på et kommunalt botiltak for ROP-brukere. Forfatterens mål var å vise en arbeidsdag i feltet så realistisk som mulig, og samtidig få frem ulike synspunkter og spørsmål knyttet til behandling.
Mange i ROP-feltet vil nok kjenne igjen de ulike karakterene i skuespillet: Avdelingsleder Harriet er opptatt av rutiner og journalføring, den idealistiske miljøterapeuten Marie vil redde alle, mens miljøterapeuten Bendik har gått lei. Et av hovedtemaene i skuespillet er avveiningen mellom den enkeltes frihet og samfunnets ansvar for å hjelpe. Kan et sivilisert samfunn stå og se på at folk ødelegger seg selv? Innebærer personlig frihet retten til å gå til grunne?